Feit, førti og funky


LCD Soundsystem
Quart25
Bendiksbukta i Kristiansand
28. juli 2016

TERNINGKAST 5

LCD Soundsystem beviser at det ikke alltid må bli kleint med noen-og-førti-åringer på disco.

Dette må være en rar kveld for LCD Soundsystem. For bare noen uker siden var de et av toppnavnene på den gigantiske Coachella-festivalen i California og nå i helgen hadde de samme posisjon på de europeiske kjempefestivalene Roskilde og Glastonbury. Det var dem og Muse og Coldplay, liksom. Men foran scenen nede ved vannkanten i Kristiansand, står det noen titalls mennesker og venter på dem i det de går på.

Det skal fort endre seg, selvsagt. Så tungt som LCD Soundsystem fra første stund groover, skal det nemlig godt gjøres å ikke trekke nærmere. Og når de allerede som låt nummer to brenner av "Daft Punk Is Playing at My House", det nærmeste de har kommet en ordentlig hit, skal det enda bedre gjøres å ikke danse. Det må vel etter hvert være to–tre tusen mennesker i Bendiksbukta.

New York-bandet har discokule i taket, videoskjerm på bakveggen og et lite fjell av utstyr på scenegulvet. Men de gir et tilforlaterlig upretensiøst inntrykk. Inkludert frontmann James Murphy, en grånende 46-åring med litegrann mage, er det åtte av dem der oppe. Alle vandrer mye frem og tilbake, alle spiller flere forskjellige instrumenter og alle synger når det passer seg slik. Men aller helst slår de på ting.

Murphy skriver uvanlig ordrike tekster, men i konsertsetting blir rytmene det viktigste. På sitt mest funky kan LCD Soundsystem minne om Talking Heads, på sitt mest repetitive om Can. Men når de skurrete gitarene tar over og vår mann Murphy begynner å bjeffe som en forstyrret predikant, kan de også bli rene The Fall. Noe annet enn uimotståelige blir de uansett aldri.

LCD Soundsystems headlinerstatus er kanskje mer basert på kred enn på popularitet. Men i kveld viste de seg som det perfekte festivalbandet: Selv om du ikke vet noe om dem på forhånd, ender du opp med å danse rumpa av deg.

Originalt publisert på Fædrelandsvennens hjemmeside 29.06.16
© Tekst: Roy Søbstad / Foto: Sondre Steen Holvik, Fædrelandsvennen

Kommentarer