Hvis du har sett en skrekkfilm i løpet av det siste tiåret, er sjansen stor for at James Wan har hatt noe med den å gjøre.
Denne uken er det premiere på "Lights Out", nok en film produsert av horrorentreprenøren James Wan. Den Malaysia-fødte, evig entusiastiske Wan – sjekk ut noen av intervjuene med ham på YouTube – må kunne kalles 2000-tallets viktigste skrekkfilmskaper. Riktig nok er det vanskelig å gå god for kvaliteten på verker som "Saw 3D", "Insidious: Chapter 2" og "Dead Silence". Men å starte opp tre av de mest populære sjangerfranchisene siden "A Nightmare on Elm Street" og "Fredag den 13.", er ikke noe man skal kimse av. Og når Wan først er bra, så er han faktisk bra.
Den begynte med "Stygian" i 2000, en lavbudsjett-skrekkis knapt noen har sett, og tok av med den første "Saw"-filmen fire år senere. Suksessoppskriften var en grusom gameshow-variant: Vi har en lås, vi har en nøkkel, vi har et drapsredskap – og en av deltakerne kommer til å dø på forferdelig vis om 60 sekunder. Merkelappen "Saw" fikk – "torturporno" – var på ingen måte ufortjent.
"Saw" skulle få hele seks til forveksling like oppfølgere, men dem nøyde Wan seg med å produsere. Og når han selv tok regien igjen, forlot han ekstremvolden til fordel for grøss av den mer klassiske typen.
Å se "Insidious" (2011) kan best sammenlignes med å ta spøkelsestoget på tivoli. Denne tungt "Poltergeist"-inspirerte saken er litegrann skummel, litegrann fjollete og riktig så underholdende. Den første oppfølgeren, derimot, var nesten bare fjollete, mens den andre var litegrann skummel igjen.
"The Conjuring" (2013) er den ene James Wan-filmen man kan like nesten helt uten forbehold. Igjen er det snakk om en svært tradisjonell overnaturlig thriller, men her bygger vår mann opp spenningen på så kløktig vis at man tar seg selv i gispe selv om man egentlig vet bedre. Dessverre var årets oppfølger en liten skuffelse.
Skrekkfilmsjangeren har sine "auteurer" og sine håndverkere. James Wan hører til i den andre kategorien. Han smører gjerne litt for tykt på med effekter, skyr ikke selv de mest utgåtte klisjeer og har knapt en eneste idé som kan sies å være sugd fra eget bryst. Likevel er det lett å tilgi ham når kjærligheten hans for faget først skinner gjennom filmlerretet.
Og faget, det er selvfølgelig å skremme.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 21.07.16
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "The Conjuring": Warner Bros./SF Norge AS
Kommentarer
Legg inn en kommentar