Red Hot Chili Peppers
The Getaway
(Warner)
TERNINGKAST 3
Det er helt greit at Red Hot Chili Peppers ikke lenger skal gjøgle absolutt hele tiden. Den slags kan være slitsomt nok om det ikke skal komme fra en gjeng kaliforniske noen-og-50-åringer i bar overkropp. Problemet er bare at, vel, det er lenge siden det var særlig gøy å høre på dem.
"The Getaway" er RHCPs første album uten Rick Rubin i produsentstolen siden gjennombruddet med "Blood Sugar Sex Magik" i 1991. Danger Mouse (Gnarls Barkley) har tilført litt mer tangenter og elektronikk, men i det store og hele låter bandet akkurat som de har gjort i 25 år nå. De beste låtene deres har gjerne en slags bittersøt kvalitet over seg. De dølleste høres ofte ut som omskrivninger av "Under the Bridge" og "Californication". Og forskjellen på de gode og de dårlige er ikke nødvendigvis så stor. Tempoet er sedat, den melodiske variasjonen liten og funkelementet for lengst redusert til sporadisk "Seinfeld"-aktig slapping fra bassist Flea.
Red Hot Chili Peppers pleide å være et band som delte meninger. De fleste likte balladene, en del foretrakk funkmetallåtene, ganske mange syntes at de var noen irriterende tullebukker. Men "The Getaway" er et album stort sett alle kan forholde seg likegyldige til.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 24.06.16
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar