Filmblogg: De beste og verste trailerne akkurat nå


Alle disse trailerne som kom og gikk, ikke visste jeg at de røpet hele plottet.

En god filmtrailer skal skape forventninger. Den skal ikke være for lang og den skal ikke røpe for mye. Ofte holder det om den setter oss i riktig stemning. Trailere som oppfyller disse kravene, kan være god underholdning i seg selv. Enkelte er faktisk bedre enn filmene de er ment å promotere.

Her er en uhøytidelig, men kritisk kikk på en håndfull aktuelle promosnutter. Ha for all del i bakhodet at det ikke er selve filmene som får terningkast.

"T2: Trainspotting": Hippe, energiske, grenseløse "Trainspotting" var en av filmene som definerte 90-tallet. Nå er Renton, Spud, Sick Boy, Begbie og de andre tilbake. Og akkurat som resten av oss, er de 20 år eldre og omtrent like kloke. Kanskje lener traileren seg vel mye på referanser til forrige film, men, jo, man får lyst til å henge med den gamle gjengen igjen. Terningkast 4

"Etter stormen": Japanske Hirokazu Kore-edas spesialitet er såre, små filmer om familie. Lettbent musikk og småteit voice-over gir inntrykk av at "Etter stormen" er en god del lysere enn for eksempel "Som far, så sønn" fra 2013. Men kanskje er det bare trailermakerne som prøver seg på det gamle "selge inn et smalt drama som komedie"-trickset. Terningkast 3

"Passengers": Først gir den seg ut for å være en romantisk komedie. Så blir den til en science fiction-film. Så blir den voldsomt storslått og dramatisk. Selvsagt er det stas at "vår egen" Morten Tyldum ("Hodejegerne", "The Imitation Game") har fått lage påkostet film med Jennifer Lawrence og Chris Pratt. Dessverre ser dette nokså, vel, pregløst ut. Terningkast 3

"Syng": Når folkene bak "Grusomme meg" og "Minions" skal lage animert moro om en "Idol"-aktig sangkonkurranse, sier det seg nesten selv hva vi får: gorillaer med englestemme, krokodiller som rapper og blyge elefanter. Men selv om dette er galskap basert på gamle formler – og man kan forutsi hele handlingen ut fra traileren – er alt sammen så velgjort at man humrer okke som. Terningkast 4

"Fifty Shades Darker": Sikter mot det mystiske, sensuelle og ørlitegrann kinky, ender opp omtrent like sexy som en episode av "Derrick". Jeg har så langt klart å unngå "Fifty Shades of Grey". Med litt flaks kommer jeg aldri til å se denne heller. Terningkast 1

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 10.11.16
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "T2: Trainspotting": United International Pictures

Kommentarer