Det er litt over to uker siden vår mann forlot bordet for godt. Her er din guide til det han etterlot seg av levende bilder.
Leonard Cohen var ikke en sånn artist som plutselig kunne finne på å ta en filmrolle eller skrive et filmmanus. Til det var han for fokusert på kjernevirksomheten sin: å skrive poesi og sanger, å fordype seg i filosofi og religion, å la seg sjekke opp av vakre kvinner.
Filmskaperne som fant inspirasjon hos ham var likevel mange. Førstemann ut var Robert Altman. Hans smått alternative western "McCabe and Mrs. Miller" (1971), med Warren Beatty og Julie Christie, er mer eller mindre bygget rundt sanger fra Cohens debutalbum. Og med tiden ble det stadig tydeligere hvor anvendelig musikken hans faktisk var. I "Exotica" (1994) bruker Atom Egoyan "Everybody Knows" som lydspor til en uforglemmelig strippescene. I det satiriske voldseposet "Natural Born Killers" (1994) mikser Oliver Stone Cohen med Dr. Dre og Nine Inch Nails.
Enn så lenge finnes det ingen film som forteller hele den 82 år lange historien om Leonard Cohens liv. Heldigvis er Internett din venn. Der ligger nok intervjuer og dokumentarer til å holde deg i ånde resten av 2016.
"Ladies and Gentlemen, Mr. Leonard Cohen" (1965) er et fornøyelig portrett av poeten som selvbevisst ung mann. "Bird on a Wire" (1974) er turnéfilmen hvor visesangeren tar syre og strigråtende leder sitt publikum i allsang. I "Spring, 1996" (1997) har han trukket seg tilbake til et liv som buddhistisk munk.
"I'm Your Man" (2005) er egentlig en konsertfilm hvor artister som Nick Cave, Antony og linselusene i U2 fremfører Cohen-sanger. Men det som virkelig gjør den verdt å se, er de innklippede intervjuene med mannen selv. Leonard Cohen var nemlig et uovertruffent intervjuobjekt. Hver eneste setning som kom ut av ham var perfekt konstruert, refleksjonsnivået hans ble bare overgått av ydmykheten og selvironien.
Den siste seiersrunden som artist er dokumentert i "Live in London" (2009) og "Live in Dublin" (2013). I dem gjør verdens sprekeste nærmere-80-åring dype, dypt bevegende versjoner av sine beste og mest kjente sanger. Morsommere enn noen gang er han også: "Det er lenge siden sist jeg sto på scenen i London. Det var for 14 eller 15 år siden. Jeg var bare 60 år gammel, en guttunge med en vanvittig drøm."
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 24.11.16
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "I'm Your Man": Norsk filmdistribusjon
Kommentarer
Legg inn en kommentar