Pludrer for seg selv

Neil Young
Peace Trail
(Reprise/Warner)

TERNINGKAST 2

Det er lett å beundre Neil Young for energien, idealismen og den rene, skjære egenrådigheten hans. Men, ærlig talt, det er mange år siden han laget en plate det har føltes fristende å høre mer enn en gang eller to.

Problemet er Youngs usvikelige tro på innfallsmetoden. "Peace Trail" har han etter eget utsagn brukt en ukes tid på. Jim Keltner spiller trommer, Paul Bushnell spiller bass og Neil Young spiller og synger det som måtte poppe opp i hodet på ham der og da. Resultatet er 10 spinkeltlydende låter blottet for nynnbare melodier og minneverdige riff. OK, så kunne kanskje tittelsporet og "Terrorist Suicide Hang Gliders" ha blitt til noe. Men gamle Neil foretrekker tydeligvis å sitte og pludre for seg selv fremfor å faktisk legge arbeid i låtskrivingen. Og nå har jeg ikke engang nevnt bruken av autotune og datastemmer.

Neil Young har en av rockens sterkeste back-kataloger, alle rapporter tyder på at han fremdeles er noe å oppleve på en scene og lyden av den gutteaktige stemmen og den overstyrte gitaren hans vil alltid vekke varme følelser i mange av oss. Enda et dårlig album er ikke nok til å endre på noe av dette. Jeg kommer likevel aldri til å spille "Peace Trail" igjen.

Originalt publisert på Fædrelandsvennens hjemmeside 15.12.16
© Roy Søbstad