Sykdom, sorg og monstre


A Monster Calls
Spania/USA 2016
Regi: J.A. Bayona
Manus: Patrick Ness
Skuespillere: Felicity Jones, Liam Neeson, Sigourney Weaver, Toby Kebbell, Lewis MacDougall, Jennifer Lim, Lily-Rose Aslandogdu, James Melville, Max Gabbay, Garry Marriott, Morgan Symes, Joe Curtis, Geraldine Chaplin
Musikk: Fernando Velázquez
Aldersgrense: 12 år

TERNINGKAST 4

"A Monster Calls" er ikke en sånn ungdomsfilm som sier at alle problemer løser seg bare man har en fantasivenn. Den er mer kompleks enn som så. Men selv om dét godt kan sies å være beundringsverdig i seg selv, blir filmen kan hende også i seigeste, mest melodramatiske laget.

12 år gamle Conor (Lewis MacDougall) har mye å bære på. Moren hans (Felicity Jones) er uhelbredelig syk, han har et anstrengt forhold til både pappa (Toby Kebbell) og bestemor (Sigourney Weaver), han blir mobbet på skolen. Det er ikke rart at Conor er sint og lei seg, og det er ikke rart at han søker tilflukt i fantasien. Så våkner da også det store treet på kirkegården hver dag til liv for å fortelle Conor små eventyr som skal sette tingene i perspektiv.

Tremonsteret er høvelig skummelt og kler å ha Liam Neesons sonore røst. Eventyrsekvensene er vakkert animert med sveipende kamera og blødende akvarellfarger. Og med et ansikt som uttrykker en fortvilt blanding av uskyld og erfaring, griper MacDougall i den alt annet enn enkle rollen som Conor. Det er selve historen i "A Monster Calls" som butter litt. Den går en lang og kronglete vei bare for å ende opp med det som skal vise seg å være en overtydelig moral.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 01.12.16
© Roy Søbstad

Kommentarer