Årets beste filmer 2016


1. The Revenant
USA 2015
Regi: Alejandro González Iñárritu

"The Revenant" kunne ha vært en sagafortelling.

En gang tidlig på 1800-tallet blir fangstmannen Glass (Leonardo DiCaprio) etterlatt for å dø i Alaskas villmark. Glass er hardt skadet og helt alene, og i hælene har han indianerne. Bare én ting holder ham i live: tanken på å hevne sønnens drap.

"The Revenant" kan også være den minst romantiserte westernfilmen noen sinne.

Alt er kaldt og vått og rått og skittent. Naturen er noe mer enn bare ugjestmild, den er direkte fiendtlig. Glass blir angrepet av en grizzly, begravet levende og dratt ned en foss, han rir sin stjålne hest utfor et stup og må tilbringe natten inne i kadaveret. Og hver prøvelse avtegner seg som en ny fure i DiCaprios allerede herjede ansikt.

Men "The Revenant" er ikke bare en uvanlig fysisk film. Med sine stålblå, frostbitte, gjennomkomponerte bilder er den også svært vakker.

Etter denne og den like gode, men helt forskjellige "Birdman" (2014), kan Alejandro González Iñárritu nå innta sin plass blant de store regissørene.


2. Hell or High Water
USA 2016
Regi: David Mackenzie

To brødre (Chris Pine og Ben Foster) har fått det for seg at de kan løse sine økonomiske problemer ved å rane noen banker. Turen går fra den ene småbyen mer ødslig enn den andre. Hakk i hæl følger et par sindige Texas Rangers (Jeff Bridges og Gil Birmingham).

"Hell or High Water" handler om hva som skjer når et samfunn omsider er blitt utarmet av storkapitalen. "Banken som har ranet meg i 30 år, er blitt ranet," som et vitne så lakonisk bemerker.

Likevel er det typetegningene som griper tak i deg. Veteranen Bridges ("The Big Lebowski") gjør faktisk en av sine beste roller noen sinne: tung i kroppen og sarkastisk i kjeften, men med et stort hjerte bankende under Ranger-stjernen.


3. Spotlight
USA 2015
Regi: Tom McCarthy

Det er merkelig hvor godt gravende journalistikk gjør seg på film.

I 2001 undersøker The Boston Globe om Den katolske kirken kan ha dysset ned en overgrepssak. Det de oppdager – at prester som forgriper seg på små barn ikke blir straffet, bare flyttet til neste sogn – skal bli opptakten til en av de største skandalene i vår tid.

Denne filmen viser stort sett ikke annet enn mennesker som snakker med hverandre. De sitter i møter, de tar telefoner, de banker på dører og de leter i arkiver. Navnene er mange og detaljnivået stort. Men solid ensembleskuespill, grundig historiefortelling og vissheten om dette faktisk har skjedd, gjør "Spotlight" til en av årets mest engasjerende filmopplevelser.


4. Stabukker
Island 2015
Regi og manus: Grimur Hákonarson

Brødrene Gummi og Kiddi bor i hvert sitt hus på familiegården, men har ikke snakket sammen på 40 år. Hvis de absolutt må gi en beskjed, sender de en lapp med bikkja. Det er saueholdet som gir dagene innhold og mening. Desto hardere rammer det når Gummi en dag oppdager skrapesyke i flokken til Kiddi.

"Stabukker" er like korthugd som en av de norrøne sagaene. Himmelen er stor og husene små. Menneskene snakker ikke i utide. Følelser uttrykkes enten med nedslåtte blikk eller et par geværskudd gjennom en vindusrute midt på natten. Hva som kom mellom Gummi og Kiddi, blir aldri helt klart for oss. Likevel skal vi komme til å bry oss veldig om de to rufsete, gamle stabukkene.


5. The Neon Demon
USA 2016
Regi: Nicolas Winding Refn

Jesse (Elle Fanning) er 16, har et hjerteformet ansikt og utstråler den pureste uskyld. Synet av henne vekker noe selv i de døde øynene til Los Angeles' mest blaserte modellagenter og motefotografer.

Joda, man kan selvsagt se "The Neon Demon" som en harselas med den kyniske motebransjen. Men det vil være å redusere selve opplevelsen. Dette er en film hvor de forskjellige sekvensene bare så vidt henger sammen, hvor noen tilsynelatende okkulte innslag aldri blir forklart og hvor volden ligger som en dirrende trussel under hvert eneste iskalde, hyperstiliserte bilde. Fullt utbytte nærmest krever at man gir seg hen til feberdrømmen og at man evner å se det estetiske i dryppende blod.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 28.12.16
© Roy Søbstad

Kommentarer