Jeg, Daniel Blake
Storbritannia 2016
Originaltittel: I, Daniel Blake
Regi: Ken Loach
Manus: Paul Laverty
Skuespillere: Dave Johns, Hayley Squires, Dylan McKiernan, Briana Shann, Kate Rutter, Sharon Percy, Kema Sikazwe
Musikk: George Fenton
Aldersgrense: Tillatt for alle
TERNINGKAST 5
Snakk om overbevisning og utholdenhet. Ken Loach er forsyne meg blitt 80 år gammel, men fremdeles gjør den gamle raddisen det samme han har gjort siden 1960-tallet: å fortelle om livsvilkårene til den britiske arbeiderklassen. Og sannelig om ikke filmene hans er mer enn severdige ennå. For "Jeg, Daniel Blake" fikk Loach Gullpalmen i Cannes i fjor.
Daniel Blake (Dave Johns) er en middelaldrende bygningsarbeider som på grunn av hjerteproblemer må søke om trygd. Men mens legen sier at Daniel er for syk til å jobbe, sier trygdekontoret at han er for frisk til å få hjelp. Dermed blir hverdagen en sjeledrepende kanossagang av telefonkøer, skjemautfylling, konsulentmøter, kurs og meningsløs jobbsøking. Lyspunktet for Daniel er vennskapet med den unge alenemoren Katie (Hayley Squires).
Det er aldri noen tvil om hvor Ken Loach sine sympatier ligger. Folk flest, mener han, er vennlige og anstendige. Men systemet, som egentlig skulle være der for å hjelpe, er blitt en Kafka-aktig labyrint som kan knekke selv den sterkeste. Og selv om Loach smører tykt på etter hvert, skal det godt gjøres å ikke bli grepet av hans tidvis ømme, tidvis opprørende skildring av en velferdsstat i full oppløsning.
Originalt publisert på Fædrelandsvennens hjemmeside 19.01.17
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar