Foxygen
Hang
(Jagjaguwar/Playground)
TERNINGKAST 3
Foxygen påstår at de ikke er ironiske. Men tøyse og fjase gjør de i hvert fall.
Det er ikke godt å vite hvor alvorlig man skal ta Foxygen. Sam France og Jonathan Rado har et godt øre for melodier, det skal de ha, og til sitt fjerde album har Los Angeles-duoen hyret inn noe så stilig som et 40-manns orkester. Problemet er bare at de to aldri kan la være å tøyse og fjase.
Åpningslåten "Follow the Leader" høres i noen få, korte takter akkurat ut som Steely Dan. Og "On Lankershim" og "Mrs. Adams" kunne ha vært henholdsvis prime time Elton John og David Bowie. Men dét er bare inntil vokalist France begynner å lalle som en galning eller breke som en sau samtidig som arrangementene går fra elegante og storslåtte til kaotiske og parodisk pompøse.
Selv vil ikke Foxygen gå med på at det er ironi de driver med. Likevel, som lytter får man unektelig inntrykk av at de gjør narr av både sine egne låter og artistene de legger seg opp mot. Kanskje er det en form for tics. Kanskje er det en mer eller mindre bevisst reaksjon på alle verdens alt for inderlige indie-band. Eller kanskje er duoen ganske enkelt noen talentfulle snørrhvalper som mangler en voksen til å holde seg i ørene. Det eneste som er sikkert, er at musikken deres i lengden blir ganske enerverende å høre på.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 27.01.17
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar