Filmblogg: Topp 5 Scorsese-filmer du ikke har sett


Hvis du kun forbinder Martin Scorsese med gangsterfilmer, har du gått glipp av mye.

Ennå er det over en uke til "Silence" har norgespremiere. Den tiden kan du bruke til å se noen eldre Martin Scorsese-filmer du har gått glipp av.

På rundt regnet 50 år har USAs største nålevende regissør laget rundt regnet 50 filmer. En del av dem – "Mafiabrødre" (1990), "The Departed" (2006) og "The Wolf of Wall Street" (2013) – er slike man liksom bare går ut fra at de fleste har sett. En del andre – "Mean Streets" (1973), "Taxi Driver" (1976) og "Den rasende oksen" (1980) – er klassikere man kan regne med at i hvert fall alle filminteresserte har et forhold til.

Men det er altså mye mer å ta av. Filmografien til New Yorks mest energiske og engasjerte filmskaper favner dessuten bredere enn mange later til å tro. Her er fem essensielle filmer du kanskje ikke har sett.

"After Hours" (1985): Det er mye humor i filmene til Martin Scorsese, men han har ikke laget mange rene komedier. Dette er et strålende morsomt unntak. "After Hours" handler om en fyr som prøver å komme seg hjem en sen kveld, verken mer eller mindre, men som blir hindret av den ene hendelsen mer bisarr enn den andre.

"Jesu siste fristelse" (1988): Katolikken Scorsese har hele livet balet med spørsmål om tro og tvil. I "Jesu siste fristelse" dristet han seg til å fremstille Guds sønn som et søkende, feilbarlig menneske. At en del amerikanske kristne ville ha det til denne modige filmen var blasfemisk, sier i grunnen mest om en del amerikanske kristne.

"Bringing Out the Dead" (1999): Akkurat som "Taxi Driver" handler denne om en mann i en bil i en eksistensiell krise. Men i stedet for Robert De Niro i en taxi, får vi Nicolas Cage i en ambulanse. Ingenting kan utfordre "Taxi Driver" sin klassikerstatus, men "Bringing Out the Dead" er faktisk vel så intens.

"Hugo" (2011): Scorsese har bare laget denne ene barnefilmen. Med tanke på hvilken rik opplevelse hans hyllest til filmmediets pionérer er, er dét mer enn bare litt synd.

"The Last Waltz" (1978): Filmen fra avskjedskonserten til The Band er og blir den beste rockdokumentaren av dem alle. En hel generasjon artister pluss noen av mentorene deres – Bob Dylan, Neil Young, Van Morrison, Joni Mitchell, Muddy Waters – er her fanget på sitt aller svetteste og mest levende.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 23.02.17
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra innspillingen av "Shutter Island" (2011): United International Pictures

Kommentarer