Raga Rockers
Kick scene, Kristiansand
28. januar 2017
TERNINGKAST 5
Jammen låter ikke Raga Rockers fett ennå. Også så blide, da gitt!
Alle som går på Raga-konsert vet akkurat hva de vil ha. At kjernemedlemmene pusher 60 og publikum stort sett har bikket 40, forandrer ikke på det. Bandet skal spille sin stramme, strenge rock uten noen form for fiksfakserier. Vi i salen skal skåle og skråle med på låtene vi kjenner fra tusen vorspiel. Og mellom oss og dem skal Michael Krohn stå og dirigere det hele som den usårbare rock'n'roll-diktatoren han er.
Det er i hvert fall ideen.
Undertegnede har sett Raga Rockers en liten håndfull ganger opp gjennom årene. Og de har, når sant skal sies, ikke alltid levd opp til forventningene. Det var en glissent besøkt konsert på Barrock på 90-tallet en gang. Det var en studiestartfestival som var så våt og kald at Krohn stilte i grilldress. Også var det den gangen de, av alle ting, var satt til å varme opp for John Fogerty på Odderøya.
Den eneste gangen Raga virkelig levde opp til sin status som norsk rocks kuleste, mest autoritære band, var da de spilte på Kick etter utgivelsen av comeback-albumet "Übermensch" i 2007. Konserten begynte riktig nok tamt, men mot slutten stemte absolutt alt. Jeg minnes et deilig smertefullt lydnivå og en Kong Michael den 1ste som gikk ned på kne mens han hevet mikrofonstativet over hodet i triumf.
Og jammen er det ikke omtrent like fett å se dem 10 år senere.
Jeg har i hvert fall aldri sett dem blidere. Michael Krohn – som er mer av en Elvis enn en Iggy nå om dagen – gliser mye og bredt, markerer taktskifter med lekne fingre og spiller ut sentrale tekstlinjer med en slags selvironisk form for pantomime. Kanskje mister en låt som "Stig" noe av sin infame kraft når Krohn tar til å twiste foran pianoet. Men det er unektelig gøy å se mannen kose seg på jobb.
"Ole og Ali" introduseres som en sang om to "veldig gode naboer". "Komplex" låter akkurat så mørk og sugende som den skal. Kjøtt-klassikeren "Jeg vil bli som Jesus" kommer som en hyggelig overraskelse. Og under ekstranummerne "Noen å hate" og "Slakt" våkner omsider også det litt tilbakeholdne publikummet.
I det hele tatt: Raga Rockers innfridde igjen. Denne gangen fikk vi til og med noen smil på kjøpet.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 30.01.17
© Tekst: Roy Søbstad / Foto: Petter Sandell
Kommentarer
Legg inn en kommentar