Tønes
Konsertsalen i Kilden, Kristiansand
11. februar 2017
TERNINGKAST 5
Norges lureste trubadur blir bare lurere med årene.
Frank "Tønes" Tønnesen fra Sokndal lengst sør i Rogaland har to typer sanger. Den ene er de revyaktige, ofte ustyrtelig morsomme miniportrettene av folk fra bygda. Den andre er de kloke, ydmyke, klump-i-halsen-vakre balladene. I Kilden i kveld spiller han – litt overraskende med tanke på hvor alvorstunge de siste platene hans er – flest av den første typen.
Kanskje er han bare i uvanlig godt slag. Låtintroduksjonene kan tyde på det.
"Takk," sier han et stykke ut i konserten. "Dokke e eit fantastisk publikum, mykje bedre enn dei i Lyngdal." En mer eller mindre fullsatt konsertsal responderer med skadefro jubel. "Men det va jo torsdag der," fortsetter Tønes så snart han får ørens lyd igjen. "Dei hadde ikkje tatt like mye narkotika som dokke."
Undertegnedes transkripsjon yter på ingen måte språket hans rettferdighet. I levende live fører Tønes en sterk sak for sokndalsdialekten som Norges mest sjarmerende.
Bandet spiller så smakfullt at man nesten ikke legger merke til hvor gode de er. De har kontrabass, ganske mange gitarer, noen beskjedne synther og et trommesett selv Ringo ville ha kalt bittelite. Og som en finfin bonus får vi høre den vanligvis så coole indie-dronningen Anne Lise Frøkedal kore på en sang om yatzy.
Tønes synger om hvor praktisk det er med altandør, om et kjøkkenbord som har vært vitne til mangt et hverdagsdrama og om en fyr i 30-årene som er såre fornøyd med å bo hjemme hos mamma. Sånt burde ikke fungere. Det burde bli ukult og kleint. Men Tønes har observasjons- og formuleringsevnene som skal til. Kun Egil Hegerberg har vel begått like festlige låter som "Eg går og legge meg" og "Sånn koga eg" i nyere tid.
Så får det være at noen av oss gjerne hadde hørt flere sanger som skimrende vakre "Dråba i sjøen" og dypt bevegende "Lyset". Det er tross alt ikke ofte man får oppleve at 1000 mennesker klapper takten til en låt om viktigheten av å bruke brillefuttural.
Ordentlig gøy og latterlig bra var det.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 13.02.17
© Tekst og foto: Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar