tirsdag 11. april 2017

Animasjon for liten og for stor


Løvetannbarn
Frankrike/Sveits 2016
Originaltittel: Ma vie de Courgette
Regi: Claude Barras
Manus: Gilles Paris, Céline Sciamma
Musikk: Sophie Hunger
Aldersgrense: 9 år

TERNINGKAST 5

"Løvetannbarn" er noe så sjeldent som en veldig søt film om veldig triste ting. Også er den aldeles nydelig animert.

I følge Internett er "løvetannbarn" et begrep man bruker om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold. Isak, som helst vil bli kalt "Løken", er et slikt barn. Etter at moren hans dør, må han flytte på barnehjem. Der møter han andre som er i lignende situasjoner. Omsorgssvikt, død og sorg er bare toppen av isfjellet.

Likevel er ikke denne fransk-sveitsiske Oscar-kandidaten en film å bli lei seg av. Den handler, som tittelen antyder, om noen som klarer seg.

Den er også et eksempel på at gammeldags "stop motion"-animasjon – samme teknikk som blir brukt i de nye "Flåklypa"-filmene – godt kan være den mest uttrykksfulle formen for film av dem alle. "Løken" har blått hår, er tynn som en piperenser og trenger bare å lee på et øyenbryn for at vi skal forstå hva han føler.

Og "Løvetannbarn" undervurderer ikke verken store eller små. Fortellingen er enkel uten å bli banal og alt det vonde balanseres med en subtil form for humor. I det hele tatt: Det er ikke ofte én time og seks minutter lange filmer oppleves like rike som denne.

Originalt publisert på Fædrelandsvennens hjemmeside 06.04.17
© Roy Søbstad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar