Mer pop og mindre joik fra Boine

Mari Boine
See the Woman
(Brilliant/Naxos)

TERNINGKAST 4

Vår samiske superstjerne tolker tekster fra store deler verden på sitt nye album. Men "verdensmusikk" lager hun for tiden ikke.

I en alder av 60 har Mari Boine tatt to skritt til siden. Ikke bare synger hun nå hovedsaklig på engelsk, men hun har også langt på vei latt manende naturmystikk vike for avslepen voksenpop. Resultatet er at hun fremstår som en nesten konvensjonell artist.

"See the Woman" er innspilt i Sverige med svenske musikere. De markante basslinjene og kremete synthene gjør at tankene mer enn én gang går til 80-tallet og Peter Gabriel, det store alvoret og tekstenes konsekvente kvinneperspektiv minner undertegnede om Natalie Merchant. Og det er unektelig flott musikk det meste av dette. Spesielt versjonen av folkpopsangeren Melanies "Some Say I Got Devil" og de to låtene signert poeten og indianeraktivisten John Trudell gjør inntrykk.

I lengden blir det likevel vanskelig å ikke savne kraften og intensiteten fra tidligere Mari Boine-album. Hun pleide å joike seg frem til store ekstatiske høyder, nå synger hun som en hvilken som helst annen proff. Det er utvilsomt et bevisst valg og en naturlig utvikling. Men jeg tror ikke det er "See the Woman" Boine vil bli husket for.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 31.03.17
© Roy Søbstad