Filmblogg: Topp 10 road movies


Den tøffeste bilen, den åpne highwayen, drømmen om et annet liv: Det er sånt minneverdige filmer blir til av.

Fredag denne uken går vårens siste runde med FilmQuiz av stabelen på Håndverkeren i Kristiansand. Hovedtema for kvelden er "road movies", og dét får være unnskyldning god nok: Her er undertegnedes 10 favoritter innen den mest amerikanske av alle sjangre.

"Vanishing Point" (1971): Bånn pinne fra Denver til San Francisco i en 1970-modell Dodge Challenger. Jeg har ikke sett "The Fast and the Furious"-filmene, men nekter å tro at de er kulere enn "Vanishing Point".

"Duel" (1971): Mann i bil blir forfulgt av mann i lastebil. Og verken han eller vi aner hvorfor. Jeg så denne som 12–13-åring, og fremdeles står den for meg som en av mine mest intense filmopplevelser. Og, ja, "Duel" var debutfilmen til Steven Spielberg.

"Badlands" (1973): Terrence Malicks første er med god margin den mest poetiske tenåringsmordere-på-rømmen-filmen som finnes.

"Bring Me the Head of Alfredo Garcia" (1974): Machoregissøren Sam Peckinpah bak kameraet, en desperat Warren Oates bak rattet og et råtnende hode i passasjersetet – svette og skitne 70-tallsfilmer blir ikke svettere eller mer skitne enn dette.

"The Blues Brothers" (1980): Med sitt uovertrufne soundtrack, sine uendelig sitérbare replikker og det som må være tidenes massekollisjon, forblir "The Blues Brothers" en av de definitive rock'n'roll-komediene.

"Paris, Texas" (1984): Amerika sett gjennom øynene til tyske Wim Wenders. Og, godt hjulpet av Ry Cooders slidegitar og Harry Dean Stantons uutgrunnelige innsats i hovedrollen, et melankolsk mesterverk.

"Stranger Than Paradise" (1984): Jim Jarmusch. 80-tallshipstere. Svart-hvitt. Nesten ingen handling. Men når noe først skjer, er det helst noe å le av.

"Neste stopp, Chicago?" (1987): Selvsagt må ikke alle road movies absolutt være tøffe og kule. "Neste stopp, Chicago?", for eksempel, er bare tøysete og sentimental. Og takket være John Candy og Steve Martin er den kliss umulig å ikke like.

"True Romance" (1993): Volds-, romantikk- og populærkulturbonanza når Tony "Top Gun" Scott regisserer tidlig Tarantino-manuskript.

"The Straight Story" (1999): Gammel mann humper av gårde på gressklippertraktor for å treffe broren sin en siste gang. David Lynchs streiteste film er også hans mest rørende.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 05.05.17
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "True Romance": Cinematekene

Kommentarer