fredag 4. august 2017

Heisann Norge 2017


Karpe Diem
Skral Festival
Grimstad
12. juli 2017

TERNINGKAST 5

Akkurat nå er Norges største og mest relevante artister ute av stand til å gjøre feil.

Ingen – ikke engang Listhaug, Knausgård ellers nasjonens utallige kommentarfeltkrigere – har som Karpe Diem tatt tempen på det norske 2000-tallet. Det trenger man ikke å være spesielt opptatt av verken hip hop eller popmusikk for å mene. De to Oslo-karene er frekke, de er morsomme og de har et overblikk over vårt moderne, flerkulturelle samfunn som knapt er mulig å matche.

Dessuten er de blitt helt usannsynlig populære. Og det betyr at meldingene deres faktisk betyr noe.

Gjennomslagskraften er åpenbar fra det øyeblikket Chirag, Magdi og bandet deres inntar Skral-scenen. En kjempestor forsamling av veldig unge og veldig klare sørlendinger stemmer i "Attitudeproblem", en tung, gyngende hip hop-låt full av lekne ordspill ("Mord er bare et ord uten M i"), selvironiske rap-referanser ("La meg som OnklP, våknet opp som Ståle Stiil") og sleivete politiske utfall ("Er det bare jeg som mener statsministeren min har blitt...?").

Og Karpe Diem – gjerne bare "Karpe" blant venner – har skjønt akkurat hva jobben deres går ut på i kveld: å spille hits og lage fest.

"Vestkantsvartinga" og "Hvite menn som pusher 50" er tidlige, passe breiale sikkerstikk. "Påfugl" og "Spis din syvende sans" – sistnevnte strippet ned til gitar, bass, vokal og drahjelp fra en jente som nesten husker teksten – viser Karpe fra sin varmeste, mest ettertenksomme side.

Mellom slagene doserer Magdi som den kuleste ungdomsskolelæreren du aldri hadde. "Alle moshpits er basert på kjærlighet," formaner han når det blir for mye knuffing fremme ved scenekanten.

"Stjerner", som kommer akkurat i det mørket har fått tak og som rundes av med pyro og gitarsolo, blir konsertens store gåsehudøyeblikk. Synet av noen tusen unge mennesker som tar av til omkvedet "Mullah, mullah, mullah" i ekstranummeret "Lett å være rebell i kjellerleiligheten din" blir dens mest absurde.

Selv den hvite musikkanmelderen som pusher 46 gliser i skjegget. Hvis det er dette skattepengene mine går til, er alt som det skal være.

Originalt publisert på Fædrelandsvennens hjemmeside 13.07.17
© Tekst og foto: Roy Søbstad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar