Filmblogg: Maktens menn

Hollywood er de siste ukene blitt rystet av sin største skandale på mange år. Den burde ha kommet for lenge siden.

Den mektige filmprodusenten Harvey Weinstein har vært kjent for tre ting: sin velutviklede teft for lovende manuskripter, sine bøllete forretningsmetoder og sitt store forbruk av kvinner.

Manusteften har innbragt Weinstein rundt regnet 300 Oscar-nominasjoner. "Pulp Fiction", "Den engelske pasienten", "Shakespeare in Love", "Gangs of New York", "Chicago" og "Kongens tale" er bare noen få av filmene som har hans navn på rulleteksten. Det er har gitt ham respekt, rikdom og makt.

Forretningsmetodene har gjort at Weinstein også er en av filmverdenens mest fryktede aktører. For hans ansatte og forretningsforbindelser skal grove utskjellinger, fysiske angrep og kasting av møbler ha vært for rutinemessige foreteelser å regne.

Verst er likevel dette med kvinnene. Det var New York Times som for noen uker siden sa høyt det en hel bransje skal ha visst i årevis: Mannen er en serieovergriper. Og han har sluppet unna med det nettopp fordi han er mektig og fryktet.

Siden det første, knusende oppslaget har snøballen rullet i rekordfart. Så langt har et tredvetall kvinner – deriblant stjerner som Angelina Jolie og Gwyneth Paltrow – fortalt brålike historier om en produsent som kunne stille til møter bare iført badekåpe og som kunne bli hardhendt om han ikke fikk det som han ville.

Ingenting av dette burde egentlig komme overraskende. I Hollywood har de mektige alltid utnyttet de håpefulle. Og det samme later til å gjelde i amerikansk media, politikk og forretningsliv forøvrig.

Lyspunktet er at ufyselighetene i 2017 noen ganger får konsekvenser.

Den aldrende koseklumpen Bill Cosby måtte i sommer stille i retten anklaget for å ha dopet ned og forgrepet seg på et stort antall kvinner. Fox News-toppen Bill O'Reilly ble på vårparten droppet fordi han hadde sex-trakassert flere av medarbeiderne sine. Og nå er Harvey Weinstein sparket fra både Oscar-akademiet og selskapet som bærer hans eget navn.

Men problemet stikker selvsagt dypere enn som så. En nasjon som kan prestere å velge Donald "Grab Them by the Pussy" Trump – en mann tv-verten John Oliver nylig kalte "The Harvey Weinstein of presidents" – til sin øverste leder, har åpenbart mye å gå på når det gjelder kvinnesyn.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 19.10.17
© Tekst: Roy Søbstad / Foto av Harvey Weinstein: David Shankbone/Wikimedia Commons