Filmblogg: 10 soundtracks du bare må høre


Den beste filmmusikken fungerer også uten film.

I det jeg skriver dette, har mørket så vidt begynt å falle, regnet kommer ned i en jevn, stri strøm og billysene speiler seg i de stadig voksende vanndammene på asfalten nedenfor kontorvinduet mitt. Jeg skal ikke påstå at det føles akkurat som å være i Los Angeles anno 2049. Men det hjelper at jeg hører på Benjamin Wallfisch og Hans Zimmer sitt soundtrack til "Blade Runner 2049".

Her er ni andre lydspor som vil legge en ekstra dimensjon til hverdagen din.

Kyle Dixon & Michael Stein – "Stranger Things, Vol. 2" (2017): Mer 80-tallsnostalgi fra alles favorittserie på Netflix. Det er så man kan kjenne lukten av innestengte gutterom og gulnede Stephen King-paperbacks.

Trond Bjerknæs og Erlend Ropstad – "Natta pappa henta oss" (2017): Musikken fra Steffan Strandbergs film om sin oppvekst med en alkoholisert mor i Kristiansand er like prøvende og forsiktig som et lite barn på sokkelesten.

Cliff Martinez – "Drive" (2011): Musikk å kjøre bil om natten til. Prøv å finne versjonen som også inkluderer låter fra blant andre The Chromatics.

Jóhann Jóhannsson – "Arrival" (2016): Når de utenomjordiske en dag omsider gir seg til kjenne, vil musikken fra de siste årenes beste science fiction-film være det eneste riktige valget av soundtrack. Fremmedartet og vakker på samme tid.

Trent Reznor & Atticus Ross – "The Vietnam War" (2017): Ulmende og melankolsk fra den briljante dokumentarserien som går på NRK for tiden.

Richard Thompson – "Grizzly Man" (2005): Uovertruffent elegant fra den beste gitaristen England noen gang har fostret. Mannen har natur i fingertuppene. (Skandaløst nok er albumet ikke tilgjengelig på strømmetjenestene.)

Nicholas Britell – "Moonlight" (2016): En samling vignetter fra vinneren av Beste film under fjorårets Oscar-utdeling. Piano, strykere og innslag av Mozart. Mildt, men med en undertone av uro.

Disasterpeace – "It Follows" (2015): Ultraparanoid, John Carpenter-inspirert skrekkfilmmusikk som garantert vil få hjemturen til å gå fortere.

Ennio Morricone – "Music Collection" (2016): Moderne soundtracks er fattige på nynnbare temaer. Heldigvis kan vi alltid gå tilbake til klassikerne. Og fra "Den gode, den onde og den grusomme" til "Cinema Paradiso", er det ingen som har skrevet flere eller mer tidløse enn Morricone.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 16.11.17
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "Blade Runner 2049": United International Pictures

Kommentarer