Fridas fjerde fine

Frida Ånnevik
Flyge fra
(Grappa/Musikkoperatørene)

TERNINGKAST 4

I 2017 kan norsk visesang også høres ut som dette.

Musikken til Frida Ånnevik er rytmisk og harmonisk sofistikert, melodiene hennes trenger gjerne noen runder for å feste seg. Disse låtene vil gi landets amatørkassegitarister noe å bryne seg på, for å si det sånn.

Flere av musikerne her har, akkurat som Ånnevik selv, utdannelsen sin fra Musikkonservatoriet i Kristiansand. Med-produsent Kåre Chr. Vestrheim (Marit Larsen, Highasakite) har sikkert også hatt sitt å si for de mange lagene med lekne og lekre detaljer. Hvis gulnende høstløv og lav aftensol hadde hatt en lyd, ville den ganske sikkert ha hørtes ut som "Flyge fra": Varm, atmosfærisk og akkurat passe melankolsk.

Tematisk er dette søsteralbumet til fjorårets "Her bor". Der handlet det om å høre til, her handler det om å føle seg utenfor. "Det je sjøl er, kæn je itte flyge fra," som Ånnevik synger i tittellåten. Hedmarksdialekten hennes hjelper til å forankre tekstene i noe konkret og personlig.

Frida Ånnevik har ennå til gode å skrive den store enkeltlåten som vil sikre henne en plass i historiebøkene. Men i en alder av 33 har hun allerede laget fire album som tåler mange, mange gjennomlyttinger. Klassikeren kan godt vente litt til.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 04.11.17
© Roy Søbstad