Alexander Payne lager sånne filmer man helst skal ha levd litt for å få fullt utbytte av.
Fredag denne uken er det premiere på "Downsizing", en film noen vil se fordi den har Matt Damon og Kristen Wiig i hovedrollene, noen vil se på gunn av det som lover å være et høyst originalt science fiction-opplegg og noen – for eksempel undertegnede – vil se fordi den er regissert av Alexander Payne.
Nå tyder alt på at "Downsizing" skiller seg ganske mye fra det Payne har drevet med tidligere. Selv om filmen ikke involverer verken romskip eller aliens, må science fiction være det siste noen hadde forventet fra ham.
Filmografien til Alexander Payne er ikke veldig stor – etter starten med "Citizen Ruth" (1996) og "Election" (1999) har han bare laget fem filmer – men til gjengjeld er alt vel verdt å se. Spesielt hvis man liker fortellinger om, vel, folk.
"About Schmidt" (2002): Warren Schmidt er forsikringsagenten som, etter at han er blitt pensjonist og enkemann, oppdager hvor tomt livet hans har vært. Og som flere andre av Paynes tragikomiske mannsskikkelser legger han ut på reise. Det ville bare være passende om rollen som den lutryggede Schmidt virkelig skulle bli Jack Nicholsons siste av betydning.
"Sideways" (2004): Den mest populære av Paynes filmer – om to forsøksvis voksne kompiser (spilt av Paul Giamatti og Thomas Haden Church) på vinsafari i California – kan godt også være hans beste. "Sideways" er morsom uten å bli fjollete, den er romantisk uten å bli sentimental og den sier like mye om menneskenaturen som noen klassisk Woody Allen-film.
"The Descendants" (2011): Alexander Payne har det med å få helt spesielle ting ut av skuespillerne sine. I dette komplekse familiedramaet, lagt til billedskjønne Hawaii, fremstår den flinke, men egentlig alt for filmstjernekjekke George Clooney for én gangs skyld som et menneske det er mulig å identifisere seg med.
"Nebraska" (2013): En fordrukken far (Bruce Dern) og hans skeptiske sønn er på reise i Paynes alt annet enn billedskjønne hjemstat. Bakteppet er et av økonomiske nedgangstider og målet er å innkassere en lottogevinst som åpenbart ikke finnes. "Nebraska" er en dypt resignert film. Men sannelig har den ikke varme også. Det er her Alexander Payne viser sitt mesterskap: Han kan gjøre deg nedstemt og oppløftet på én og samme tid.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 22.01.18
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "Sideways": Fox Film
Kommentarer
Legg inn en kommentar