Ny sesong med Skam

Shame
Songs of Praise
(Dead Oceans/Playground)

TERNINGKAST 4

Sinte unge menn med gitarer? Jeg trodde dette var 2018?

En gang i tiden – her må vi antakelig helt tilbake til 90-tallet – kunne det virke som om den britiske musikkpressen hadde et nytt gitarband å selge oss hver eneste uke. Og alle sammen skulle være det mest epokegjørende siden The Beatles (subsidiært Sex Pistols eller The Smiths). Nå om dagen er alt annerledes: Den britiske musikkpressen har ikke lenger noen makt å snakke om og ungdommen vil heller lage musikk på smarttelefonene sine enn å starte band. Kanskje er det nettopp derfor Shame oppleves så forfriskende.

Nå er det strengt tatt ingenting originalt over det de driver med. Tvert i mot kunne debutalbumet deres – med sin massive gjeld til post-punk-bråkmakere som Wire og The Fall – ha vært gitt ut når som helst de siste 40 årene. Appellen ligger i at Shame klarer å fange følelsen av trassig, desperat, vidunderlig ungdom.

Du kan høre at låtene er unnfanget i et grimete øvingslokale over en pub i South London. Du kan høre at vokalist Charlie Steen, i tillegg til en godt innrøkt stemme, har en punkpoet i magen. Og best av alt: Du kan høre at ingen av bandmedlemmene er over 21.

Snart kommer de til å skrive en virkelig stor låt også.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 23.01.18
© Roy Søbstad