72 grufulle minutter

Utøya 22. juli
Norge 2018
Regi: Erik Poppe
Manus: Siv Rajendram Eliassen, Anna Bache-Wiig
Skuespillere: Andrea Berntzen, Elli Rhiannon Müller Osborne, Jenny Svennevig, Aleksander Holmen, Ingeborg Enes, Sorosh Sadat, Brede Fristad, Ada Eide
Aldersgrense: 15 år

TERNINGKAST 5

Vi som ikke var der kommer aldri til å forstå fullt ut. Men "Utøya 22. juli" hjelper oss et stykke på vei.

Utrolig nok er det mindre enn syv år siden 69 helt vanlige, helt forsvarløse norske ungdommer ble brutalt jaktet ned og drept på en øy i Tyrifjorden. "Utøya 22. juli" prøver ikke å tolke det som skjedde. Den setter heller ingenting i kontekst. Og morderen får vi bare et par korte glimt av. I stedet fanger Erik Poppe, til vanlig regissør av langt mer publikumsvennlige filmer som "Kongens nei" (2016), følelsen av å være midt oppe i marerittet.

"Utøya 22. juli" utspiller seg i sanntid. Tilsynelatende er den gjort i én eneste lang tagning. I 72 minutter henger vi i hælene på Kaja – spilt med 100 prosent troverdighet av ukjente Andrea Berntzen – mens hun løper for livet, krymper seg i dødsangst og desperat leter etter søsteren sin. Og hele tiden i bakgrunnen: skuddene og skrikene. Det er mer enn bare nervepirrende. Det er mer enn bare hjerteskjærende. Det er knapt til å holde ut.

Andre filmer kommer til å skildre de samme hendelsene med andre innfallsvinkler og andre virkemidler. Noen av dem vil ganske sikkert være mer reflekterte. Men det spørs om noen vil gjøre sterkere inntrykk.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 08.03.18
© Roy Søbstad