120 slag i minuttet
Frankrike 2017
Originaltittel: 120 battements par minute
Regi: Robin Campillo
Manus: Robin Campillo, Philippe Mangeot
Skuespillere: Nahuel Pérez Biscayart, Arnaud Valois, Adèle Haenel, Antoine Reinartz
Musikk: Arnaud Rebotini
Aldersgrense: 15 år
TERNINGKAST 4
De tidlige AIDS-aktivistenes kamp blir i nesten overkant grundig dokumentert i vellaget fransk film.
Paris, tidlig 90-tall. AIDS-epidemien har herjet i snart 10 år, og i ACT UP, en aktivistgruppe som sprer opplysning og kjemper for HIV-smittedes rettigheter, går diskusjonene høyt om veien videre: Skal de drive lobbyvirksomhet eller skal de angripe legemiddelfirmaer med blodposer og den slags?
"120 slag i minuttet" er skrevet, spilt og regissert, men føles som en "flue på veggen"-dokumentar. Debattene i auditoriet er vekselvis livlige og langtekkelige, akkurat som auditoriedebatter i den virkelige verden. Sexscenene - filmen har ikke mange av dem, men skygger ikke unna når det gjelder - er vekselvis ømme og klønete, akkurat som sex i den virkelige verden. Samtidig nærmer "120 slag i minuttet" seg noe poetisk når den i en sekvens fra dansegulvet fanger opp støvpartiklene i luften, går over til å vise celler som deler seg og ender i en forelesning om smittespredning.
Men selv om filmen er aldri så vellaget - og garantert kommer til å knuse hjertet ditt i siste akt - sliter den med å forsvare en spilletid på nesten to og en halv time. Som miniserie i fire deler ville den ha vært perfekt.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 22.03.18
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar