En helt egen verden

Jonathan Wilson
Rare Birds
(Bella Union/Border Music)

TERNINGKAST 5

Det vil ta sin tid å bli ferdig med Jonathan Wilsons tredje album.

Han er en arbeidssom type, Jonathan Wilson. Det siste året har han, blant litt av hvert annet, produsert det siste albumet til Father John Misty og turnért som medlem av bandet til den gamle Pink Floyd-sjefen Roger Waters. Han har også laget dette 80 minutter lange storverket. Og det låter, så usannsynlig det enn kan virke, som noe midt mellom et Father John Misty- og et Roger Waters-album.

Vel, dét er selvsagt en forenkling: Her er avstikkere til alt fra country og psykedelia til 80-tallspop og nyklassisk rock i gaten til The War On Drugs.

Langt på vei består "Rare Birds" likevel av langstrakte, velproduserte og veldig Pink Floyd-aktige komposisjoner tilsatt en twist amerikansk vestkyst à la Father John. Forskjellen på de tre artistene ligger i lynnet. Mens Waters er en sint, gammel mann og Misty en bitter ironiker, er Wilson hippie god som noen. Han er den eneste av dem som kunne ha skrevet noe så uforbeholdent livsbejaende som "There Is a Light".

Og strengt tatt yter ikke slike sammenligninger "Rare Birds" rettferdighet. Dette er et rockalbum av den typen ingen egentlig lager lenger: en helt egen verden av lyder og stemninger man bare får lyst til å bli værende i.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 02.03.18
© Roy Søbstad