Her skal metallskapet stå


Judas Priest
Firepower
(Columbia/Sony)

TERNINGKAST 5

De gamle forblir visst eldst en stund til.

Mer lojale mennesker enn metal-fans finnes ikke. Entusiasmen Judas Priests nye album er blitt møtt med, er likevel tuftet på mer enn bare gammel kjærlighet.

"Firepower" kan faktisk – og dette er noe man ytterst sjelden kan si om band som har holdt det gående i nærmere 50 år – vise seg å bli stående som en av de jevneste, friskestlydende låtsamlingene Priest noen gang har kommet opp med.

Det er ikke dermed sagt at de finner opp kruttet på nytt. Tvert i mot har de vel aldri hørtes mer ut som seg selv.

Dét innebærer både et antall akkordprogresjoner som føles mildt sagt familiære og noen nesten beundringsverdig idiotiske tekster. Men her gjelder det å huske at ingen har større rett til å benytte seg av klisjeene. Det var tross alt denne gjengen fra Birmingham som i sin tid fant dem opp.

Og når låtmaterialet deres er så fullt av hooks og produksjonen er så fet som her – Tom Allom og Andy Sneap gir Judas Priest mer tyngde og trøkk enn de noen gang har hatt – er det fremdeles ingen som gjør disse greiene bedre.

Dessuten, viktigst av alt: Nå som Ronnie James Dio ikke lenger er blant oss, er det ingen – absolutt ingen – som synger om å bekjempe drapsroboter fra fremtiden med større overbevisning enn Rob Halford.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 16.03.18
© Roy Søbstad

Kommentarer