Velspilt tristesse


Hannah
Belgia/Frankrike/Italia 2017
Regi: Andrea Pallaoro
Manus: Andrea Pallaoro, Orlando Tirado
Skuespillere: Charlotte Rampling, André Wilms, Stéphanie Van Vyve, Simon Bisschop, Jean-Michel Balthazar, Fatou Traoré
Musikk: Michelino Bisceglia
Aldersgrense: Tillatt for alle

TERNINGKAST 4

Det er ikke ofte man ser en film som så til de grader bæres av én enkelt skuespiller.

"Hannah" er en film hvor handlingen knapt nok blir antydet. I stedet følger vi tittelpersonen, spilt med sterk tilstedeværelse og total mangel på forfengelighet av den britiske veteranen Charlotte Rampling, mens hun utfører de mest dagligdagse gjøremål: Hannah gjør husarbeid, Hannah tar t-banen og bussen, Hannah steller hjemme hos en velstående familie, Hannah går på øvelser med en teatergruppe som skal sette opp Henrik Ibsens "Et dukkehjem".

Etter hvert kommer det frem at Hannah har en mann som sitter i fengsel og en sønn som ikke svarer når hun prøver å ta kontakt. Men hvordan livet hennes er blitt som det er blitt, er det langt på vei opp til oss som ser på å pønske ut. Denne belgisk-franske produksjonen oppleves mer enn noe annet som en studie i sosial isolasjon og undertrykte følelser.

Og se den gjerne for Ramplings fremragende skuespill. Undertegnede anmelder sliter likevel med å bli 100 prosent overbevist av en film som i scene etter scene – og distansert bildeutsnitt etter distansert bildeutsnitt – gjør lite annet enn å stadig bekrefte at hovedpersonen lever et skikkelig nitrist liv.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 12.04.18
© Roy Søbstad

Kommentarer