Festivalsesongen er over oss igjen. Her er filmene å komme i stemning med.
Det er på alle måter langt fra Woodstock til Palmesus. Men selv om musikken låter annerledes og dagens norske ungdom ganske sikkert lukter bedre enn amerikanske hippier gjorde for 49 år siden, går publikum likevel på festival av de samme grunnene: flukten fra hverdagen, følelsen av fellesskap, de ekstatiske opplevelsene.
Her er dokumentarene som fanger festivallivet på sitt beste og, minst like underholdende, verste.
"Woodstock" (1970): Janis Joplin, Crosby, Stills & Nash, Sly and the Family Stone. Joe Cocker som skriker. Jimi Hendrix som radbrekker "The Star-Spangled Banner" på morgenkvisten. En halv million blomsterbarn som tror at regnet vil stoppe bare de chanter høyt nok. Woodstock var alle rockfestivalers mor. Filmen om den ble malen for alle rockfestival-dokumentarer. (Se den på dvd eller YouTube.)
"Gimme Shelter" (1970): Alt gikk galt da The Rolling Stones også skulle arrangere gratisfestival. Den største tabben deres var å hyre inn Hell's Angels som sikkerhetsvakter. Publikummere ble banket opp. Gitaristen i Jefferson Airplane ble slått ned på scenen. En ung mann ble knivstukket og drept foran øynene på Jagger & co. Dette er festivaldokumentaren som skrekkfilm. (Se den på dvd eller YouTube.)
"Message to Love: The Isle of Wight Festival" (1970/1997): Jim Morrison var full. Kris Kristofferson ble buet. The Who var på sitt eksplosivt beste. Og publikum, 600 000 sterke, mente at de var i sin fulle rett til å komme inn uten å betale. Slik skal man ikke arrangere festival. Men jammen er ikke kaoset gøy å se på. (Se den på dvd eller YouTube.)
"Ragnarock" (1974): Herlig tidsbilde – mye hår og enda mer naken hud! – fra Holmenkollen for 44 år siden. På scenen rocker både Procol Harum og The Sensational Alex Harvey Band som helter, men får sterk konkurranse fra en ung, splitthoppende Jahn Teigen i front for Popul Vuh. (Se den på NRK.no. Filmen fra Ragnarock 1973 er dessuten gitt ut på dvd.)
"Øyafestivalen – En øy i Oslo" (2017): Den moderne norske musikkfestivalen – hipp, urban, komfortabel – ble kanskje skapt med Kristiansands Quartfestival, men de siste 15–20 somrene er det Øyafestivalen i Oslo som har vært stedet å være. Denne joviale dokumentaren forteller hele historien. (Se den på NRK.no.)
Originalt publisert på Fædrelandsvennen 24.05.18
© Tekst: Roy Søbstad / Foto av Jahn Teigen og Popul Vuh i "Ragnarock 1974": NRK
Kommentarer
Legg inn en kommentar