Ambisjoner og raseri

I Am K + Korrupt
Måkeskrik
Bendiksbukta i Kristiansand
Lørdag 14. juli

TERNINGKAST 4

I Am K og Korrupt er to veldig forskjellige og veldig gode representanter for Kristiansands musikkmiljø anno 2018.

I Am K hadde fått tildelt det langt fra ideelle spilletidspunktet kvart på syv. Da var publikum fremdeles litt for døsige og litt for nyktre til å bli noe mer enn passive tilhørere, og bandets synthrock – dunkel og dramatisk som den er – slet med å komme til sin rett i det fremdeles skarpe sollyset.

"Strobelights" heter den mest fengende og dansbare låten deres. Og alle vet at strober krever mørke for å ha noen som helst effekt.

Når dét er sagt: I Am K låt som garvede proffer. Det hørtes at de har vært mye ut og spilt i månedene etter utgivelsen av debutalbumet "Humans".

De fremsto også adskillig mer scenevante enn da undertegnede så dem sist, mens de ennå gikk under navnet Kelvin, med en kledelig løssluppen vokalist Oda Ulvøy som naturlig visuelt midtpunkt. Sånt gjør en forskjell for et band med så åpenbare ambisjoner som I Am K.

Nå mangler i grunnen bare at de skriver en ordentlig radiohit. Ja, også burde de nok bestrebe seg på å låte litt mer som seg selv og litt mindre som Highasakite.

Som vanlig var kontrastene store på Måkeskrik. Etter at Erlend Ropstad hadde foredratt sin jordnære, men følelsesstinne rock – det virker som om han skrur gitaren litt høyere opp for hvert år som går – var det tid for Korrupt og en real dose "blackened melodic hardcore".

For de uinvidde: Det betyr at de kom for å gi oss juling.

Korrupt-besetningen har vært gjennom noen fundamentale omrokkeringer siden utgivelsen av fjorårsalbumet "Preachers and Creatures" – blant annet har Esteban Munoz byttet fra trommer til gitar – men eventuelle sprekker i lydmuren var sannelig ikke lette å få øye på. Upåklagelig tight låt det.

I klassisk hardcore-tradisjon arter en Korrupt-låt seg som et to–tre minutter langt raseriutbrudd. Riffene klinger distinkt metalliske, tempoet er stort sett hysterisk oppjaget, taktskiftene kommer når du minst venter det og man ser på med en stadig stigende uro for at vokalist Marius Jahnsen skal sprenge noen blodkar.

Og på ganske nøyaktig en halv time var konserten over. Da hadde Korrupt klart å få 90 prosent av publikum på bena.

La oss håpe at de ble belønnet med isposer, halspastiller og honningte backstage.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 16.07.18
© Tekst og foto: Roy Søbstad