Sår sommer


Sommer 1993
Spania 2017
Originaltittel: Estiu 1993
Regi: Carla Simón
Manus: Carla Simón og Valentina Viso
Skuespillere: Laia Artigas, Paula Robles, Bruna Cusí, David Verdaguer
Aldersgrense ikke oppgitt

TERNINGKAST 5

Denne spanske filmen lykkes med noe veldig vanskelig: å skildre en barndom slik barnet selv opplever den.

Den store tragedien har allerede funnet sted i det "Sommer 1993" begynner. Gode venner er i ferd med å rydde ut av leiligheten og seks år gamle Frida blir kjørt ut på landet for å bo hos slektninger. Hva som har skjedd med mammaen og pappaen hennes skal det ta tid før vi får vite.

Slik er denne spanske Oscar-kandidaten og debutantprisvinneren fra fjorårets filmfestival i Berlin: Uten videre kaster den oss inn i situasjoner og aldri forklarer den mer enn høyst nødvendig. Likevel forstår vi det viktigste.

Frida er et barn i sorg. Som i en dokumentarfilm henger kameraet tett på mens hun leker med sin nye lillesøster, tester ut grensene til sine nye foreldre og prøver å avfinne seg med sin nye livssituasjon. Og vi bare venter på følelsene som før eller siden vil måtte komme til uttrykk.

Lille Laia Artigas er et funn i hovedrollen – naturlig tilstedeværende i en hver situasjon som stort sett bare barn kan være – og "Sommer 1993" i seg selv blir en studie i ujålete, tilbakeholden fortellerteknikk. Sannelig er det heller ikke ofte man ser sommeren fanget på like tiltalende sanselig vis.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 28.06.18
© Roy Søbstad

Kommentarer