Skal vi tro Hollywood, burde vi komme oss bort fra denne planeten først som sist.
Jeg vil egentlig ikke være han fyren som klager over været. Men den sommeren vi nettopp har lagt bak oss, den føltes liksom ikke helt riktig, gjorde den vel?
Gleden over de varme dagene – de som begynte i mai og så bare varte i uke etter uke etter uke – utviklet seg etter hvert til en nagende uro: Det er vel ikke slik den norske sommeren skal være?
Det var fint å kunne bade hver dag og sitte ute hver kveld, for all del, men plutselig var det ikke lenger lov å vanne plenen og nyhetene var en eneste lang kavalkade over skogbranner, varmerekorder og bønder som fortvilte over uttørkede åkere og dyr som måtte slaktes.
Kunne det virkelig være at klimaendringene hadde slått til allerede?
I så fall kan ingen komme her og si at vi ikke er blitt grundig advart. Hollywood har laget filmer om temaet i hvert fall siden tidlig 70-tall. Sjekk bare ut "Soylent Green" (1973) på Netflix: I den ikke lenger så fjerne fremtiden 2022 herjes verden av overbefolkning, drivhuseffekt og stigende hav.
Lignende scenarier går igjen i en mengde filmer.
I "Waterworld" (1996) har polisen smeltet og Kevin Costner utviklet gjeller. I "Snowpiercer" (2013) suser de overlevende etter en andre istid jorden rundt i tog. I "Mad Max"-filmene (1979–2015) er livet en evig kamp om vann og bensin.
"Interstellar" (2014) har en mer løsningsorientert tilnærming til problemene. I den prøver Matthew McConaughey å finne et nytt hjem for menneskeheten ved å reise gjennom et ormehull.
I "WALL-E" (2008), en animasjonsfilm som klarer kunstykket å være både veldig søt og dypt urovekkende, har alle sammen allerede forlatt jorden. Bare en flittig liten robot er igjen for å rydde opp i fjellene av søppel som ligger igjen etter oss.
Et fellestrekk ved disse filmene er at de utspiller seg etter at katastrofen har funnet sted. Det som ikke er blitt laget – hvis vi ser bort fra dokumentarer som Al Gores "En ubehagelig sannhet" (2006) – er filmer som handler om situasjonen i dag og hva vi kan gjøre med den.
Jeg skjønner at filmskapere ikke ser på kildesortering og klimapolitiske diskusjoner og den slags som veldig sexy stoff. Samtidig nekter jeg å tro at det ikke er mulig å fortelle engasjerende historier om den største utfordringen verden står overfor.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 16.08.18
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "WALL-E": The Walt Disney Company Nordic
Kommentarer
Legg inn en kommentar