Filmblogg: Frykt og avsky i Det hvite hus

Mens vi venter på de uunngåelige filmene om president Donald Trump, kan ingenting passe bedre enn å se dem som allerede er laget om Richard Nixon.

Kaos, korrupsjon, konspirasjoner, intriger, løgner og et helt kobbel usannsynlige personligheter: Donald Trumps tid i Det hvite hus har for lengst avstedkommet mengder av godt stoff til fremtidige filmmanus.

Men siden Trumps periode antakelig må være over før en eller annen heldig skuespiller får ikle seg den uringule parykken, har vi plenty med tid til å fordype oss i filmene om den av hans forgjengere han oftest blir sammenlignet med: Richard Milhous Nixon.

Og her det mye å hente. Nixon var ikke bare en fascinerende personlighet, men han er også den hittil eneste amerikanske presidenten som har måttet trekke seg fra embedet.

Hans fall begynte med publiseringen av de såkalte The Pentagon Papers i 1971.

I "The Post" (2017) forteller Steven Spielberg, med god hjelp av Meryl Streep og Tom Hanks, historien om hvordan The Washington Post kom til å trykke den topphemmelige rapporten som viste hvordan Nixon og forgjengerne hans systematisk hadde løyet om Vietnam-krigen.

Og "The Post" slutter der klassikeren "Alle presidentens menn" (1976) begynner.

Bob Woodward (Robert Redford) og Carl Bernstein (Dustin Hoffman) var journalistene som begynte å undersøke et tilsynelatende ubetydelig innbrudd, bare for – etter utallige telefoner, tilfeldigheter og stadig mer paranoide møter i mørke garasjer – å ende opp med den største saken i moderne politisk historie: Watergate-skandalen.

Nixons navn blir knapt nevnt i "The Post" og "Alle presidentens menn", men det var han som trakk i trådene og det var han som til slutt måtte betale prisen.

Hvem denne mannen faktisk var, gjorde Oliver Stone et solid forsøk på å finne ut av i sin episke biografi "Nixon" (1995). Her blir presidenten, spilt med forknytt intensitet av Anthony Hopkins, en skikkelse som kunne ha vært løftet rett ut av en Shakespeare-tragedie.

Bildet av Nixon som en på mange måter briljant mann med noen fundamentale karakterbrister, utfylles ytterligere av Ron Howards eminente "Frost/Nixon" (2008).

PS! Hvis du først og fremst skulle være interessert i de mer farseaktige – for ikke å si Trump-aktige – sidene ved Nixon og presidentskapet, er "Elvis & Nixon" (2016) filmen å se.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 30.08.18
© Tekst: Roy Søbstad / Foto av Anthony Hopkins i "Nixon": MUBI.com