Moro på månen

Månelyst i Flåklypa
Norge 2018
Regi: Rasmus A. Sivertsen
Manus: Karsten Fullu
Aldersgrense: Tillatt for alle

TERNINGKAST 4

Solan og Ludvig er langt hjemmefra i den tredje "nye" Flåklypa-filmen.

"Månelyst i Flåklypa" er siste del av Qvisten Animations Solan og Ludvig-trilogi, og på dette tidspunktet vet vel alle hva de kan forvente: en leken, men respektfull omgang med Kjell Aukrusts univers, en rotnorsk, lett arkaisk "stop motion"-animert motvekt mot alskens polert dataanimasjon fra utlandet, en film som på sitt beste nesten kan måle seg med Ivo Caprinos udødelige "Flåklypa Grand Prix" fra 1975.

Undertegnede, som i denne sammenhengen antakelig er for stokk konservativ å regne, kan riktig nok styre seg for filmskapernes hang til det stadig mer spektakulære. Når Reodor Felgen denne gangen bygger en romrakett – en slags flygende Il Tempo Gigante – og sender Solan, Ludvig og den ikke helt pålitelige byråkraten Vigfus Skonken av sted for å annektere månen i Norges navn, befinner vi oss med ett veldig langt fra disse figurenes naturlige habitat.

Men referansene til "Alien" og "2001: En romodyssé" føles i hvert fall naturlige og sparkene mot norsk oljeindustri er ingenting om ikke velplasserte. Og heldigvis blir det også tid til litt Aukrust-poetisk undring over vennskap og verdensrom oppe i all hurlumheien.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 20.09.18
© Roy Søbstad