Årets juleheftebunke inneholder alt fra Donald Duck til Donald Trump. Vi har prøvd å skille skitten fra kanelen.
Sjokkbeskjeden kom for noen uker siden: «Fantomet» blir lagt ned.
Da undertegnede vokste opp på 70- og 80-tallet, var nytt nummer av «Fantomet» hver 14. dag like sikkert som, vel, nytt nummer av «Donald» hver uke. Nå kommer «Donald» ut hver 14. dag og «Fantomet» finnes kun som spesialblad.
Det har selvsagt med salgstall å gjøre. Med Netflix, Playstation og nett-tilgang over alt hele tiden, har dagens barn og ungdom åpenbart verken tid til eller bruk for tegneseriehefter.
Det er nostalgiske gubber som har kjøpt «Fantomet» de siste årene. Og tingen med nostalgiske gubber, er at det blir stadig færre av dem.
En gammel tegneserieelsker som tilbragte store deler av barndommen under stuebordet med nesen begravet i «Supermann» og «Vill Vest» og alle andre blader han klarte å mase seg til, kan bli bekymret for fremtiden av mindre.
Ett lyspunkt finnes likevel på det stadig skrumpende tegneseriemarkedet: juleheftene. De selger fremdeles som nybakt brød. Faktisk blir det flere av dem for hvert år.
Knapt noen skjenker vel «Knoll og Tott», «Nr. 91 Stomperud» og «Vangsgutane» en tanke ellers i året. Men så snart julen nærmer seg, er de en like selvsagt del av ritualene som englesang, «Grevinnen og hovmesteren» og det evinnelige maset om sprø ribbesvor.
Riktig nok er ikke julehefter lenger ensbetydende med tegneserier. Etter at Herborg Kråkevik i 2015 gjorde stor suksess med sitt "Juleroser" – en tittel hun hadde fra et hefte som kom ut i perioden 1881 til 1944 – har påkostede, litterært orienterte trykksaker myntet på et voksent publikum vært den store trenden. Bare i år blir det gitt ut et titalls lignende hefter med titler som «Hellig jul», «Prøysens jul», «Magisk jul – Julens myter & overtro» og «O jul med din glede – Julens fineste fortellinger».
Og selvsagt finnes det også et «Jul i vennebyen» for de minste og et «Det store juleheftet om juleøl» for de tørste. Ingen skal med andre ord behøve å kjede seg mens de venter på å åpne pakker i år heller.
Og til den helt sikkert vonbrotne «Fantomet»-redaksjonen: Hva med et julehefte neste år?
For de yngste
Nordlys – Skattejakten
Av Malin Falch
(Egmont)
TERNINGKAST 4
Første bind av Malin Falchs fantasy-serie «Nordlys» ble en god, gammeldags bestselger i fjor vinter. Mens fansen venter på fortsettelsen – hvorfra en smakebit er inkludert i dette heftet – byr Falch på en søt, liten sidehistorie fra samme univers i samme animasjonsfilmaktige stil. Små lesere med sans for magi, ponnier og helter i rosa tyllskjørt kommer til å storkose seg.
Mummitrollene
Av Geoff Cowan m.fl.
(Egmont)
TERNINGKAST 4
Gamle Mummi-venner vil sikkert se dette heftet som nok et symptom på kommersialiseringen av en nordisk klassiker. Og de har unektelig et poeng – her brukes for eksempel mer plass på å fortelle om Mummi-krusene enn om Tove Jansson – men i seg selv er disse snille tegneseriene og pedagogiske oppgavene vanskelige å hisse seg opp over. Kanskje kan de til og med fungere som en portåpner til de adskillig mer fantasifulle originalbøkene.
Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa
Av Karsten Fullu, basert på Kjell Aukrust
(Cappelen Damm)
TERNINGKAST 2
Også i år kommer det ut et Flåklypa-hefte med en frisk, helt ny tegneserie av Haakon W. Isachsen og Thierry Cappezone. Dette, derimot, er animasjonsfilmen fra 2013 redusert til tekst, stillbilder og slapp layout. Og selv om «Jul i Flåklypa» sikkert kan duge til høytlesning på sengekanten, er det vanskelig å se dette som annet enn simpel utnyttelse av kjente og kjære figurer. Dessuten har vel alle landets barnefamilier filmen på dvd?
Barnas juleroser
Red.: Brynjulf Jung Tjønn, Bente Lothe Orheim og Herborg Kråkevik
(Det Norske Samlaget/Egmont)
TERNINGKAST 5
Herborg Kråkeviks «Juleroser» er blitt hyppig etterlignet de siste årene. «Barnas juleroser» er mer av et slags offisielt spinoff-produkt. Utformingen ligner på den i voksenheftet, med godt papir og mange illustrasjoner, men innholdet blander tekster av litterære forfattere som H. C. Andersen med mer vitenskapelig funderte saker av NRKs Andreas Wahl og biolog Dag O. Hessen. Dette er med andre ord en fin liten motvekt mot disneyfiseringen av julen.
For de voksne
Ren poesi – Når nettene blir litt for lange
Red.: Ellen Wisløf
(Aschehoug)
TERNINGKAST 5
Se her, ja. Dette er fint. Noen har samlet en større mengde tekster, noen korte og noen litt lengre, noen helt nye og noen litt eldre, noen morsomme og noen litt mer molefunkne, som alle handler om jul, og satt dem sammen til et hefte det føles godt å bla frem og tilbake i. Gro Dahle, Kolbein Falkeid og Johan Harstad er blant dem som har skrevet. Til-og-fra-lappene kunne vi kanskje ha blitt spart for. Men, neida, dette var fint.
God gammeldags norsk jul
Red.: Dag Lønsjø
(Vigmostad & Bjørke)
TERNINGKAST 3
Mange av de nye voksenjuleheftene er veldig like hverandre: gamle tekster og illustrasjoner – gjerne slike forlagene ikke må betale noen for å bruke – samlet mellom myke permer og pyntet med dekorative border. «God gammeldags norsk jul» har alt dette pluss 60 pakkelapper og klistremerker i tillegg. Følelsen av tilfeldig sammenrasket juleprodukt er ikke til å komme unna.
Jul der ingen skulle tru at nokon kunne bu
Av Oddgeir Bruaset
(Vigmostad & Bjørke)
TERNINGKAST 5
Oddgeir Bruaset har for lengst overlatt tv-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» til yngre krefter. Formidlingsgleden har han likevel i behold. I årets julehefte forteller Bruaset godt og grundig om Betlehemsstjernen, sangen «Glade jul» og – det skulle vel bare mangle – folk med tilhold i noen av landets mest grisgrendte strøk. Man hører Bruasets lune møremål i hodet mens man leser og heftet er innholdsrikt nok til å vare en hel romjul.
Jul på utedassen
Av diverse vitsemakere og tegnere
(Cappelen Damm)
TERNINGKAST 2
Man får flashbacks til vitsesidene i et gammeldags «mannfolkblad» eller – hvis noen skulle huske det – 90-tallets «humorblad» «Stupido». Det beste man kan si om denne samlingen teite underlivsvitser, er at den ikke gir seg ut for å være noe annet enn en samling teite underlivsvitser. «Jul på utedassen» er for deg som ler av slikt som dette: «Forskjellen mellom en snømann og en snøkvinne er snøballene!»
For de kresne
Krüger og Krogh – Brennpunkt: Oslo
Av Bjarte Agdestein, Ronald Kabíček og Endre Skandfer
(Egmont)
TERNINGKAST 5
Det første Krüger og Krogh-albumet ble en liten norsk tegneseriesensasjon da det kom i 2014. Her – i anledning julen og lanseringen av album nummer 2 – er det i ny utgave, og jammen tåler det ikke å bli lest en gang til: action, humor og mystikk lagt til et nitidig gjenskapt 60-talls-Oslo med helproff fransk-belgisk snert i både tone og strek. Det eneste denne utgivelsen mangler, er en eller annen form for juletilknytning.
Donalds glade jul
Av Øyvind Sagåsen m.fl.
(Egmont)
TERNINGKAST 4
President Trump er, som verden har fått demonstrert hver bidige dag de siste par årene, et takknemlig objekt for satire. Dette stort sett inspirerte heftet oppsummerer på forbilledlig respektløst vis alt som er latterlig, absurd og grotesk ved verdens mektigste og minst beskjedne Donald. Nesten verdt utsalgsprisen alene: Øyvind Sagåsens fem sider lange «Jul i Det hvite hus».
Nemi
Av Lise Myhre
(Egmont)
TERNINGKAST 3
Undertegnede har stor respekt for det Lise Myhre har fått til med Nemi. Mine innvendinger mot serien hennes står likevel fast: Som tegner tar hun for mange snarveier, som skribent henfaller hun for ofte til vassent føleri og selve Nemi-figuren – tilgjort tøff, tilgjort søt og selvopptatt som en treåring – har aldri utviklet seg til å bli noe mer enn et irritasjonsmoment.
Sølvpilen
Av Frank Sels m.fl.
(Bladkompaniet)
TERNINGKAST 3
Sølvpilen er både bedre og dårligere enn man husker fra barndommen. Rent fortellerteknisk er det mye rusk her – teksten forklarer gjerne det som i en mer forseggjort tegneserie ville ha blitt vist med bilder – men serien tar sosiale spørsmål og det amerikanske urfolket på overraskende stort alvor. I sum er nok dette likevel mest for 70-tallsnostalgikere som lengter etter å se Månestråle igjen.
For alle
Carl Barks' jul
Av Carl Barks
(Egmont)
TERNINGKAST 5
Det er rart å lese tegneserier om igjen tre–fire tiår etter forrige gang, og oppdage at man fremdeles kan dra kjensel på flesteparten av rutene. Sånn har jeg det med «Flygende riddere» i årets Carl Barks-hefte. Så, det var altså her den kom fra, min fremdeles uoppfylte drøm om å fyke rundt på en flygende slede med lanse i hånden og kasserolle på hodet? Barks, ass!
Tuss og troll – Katta på Dovre
Av Johannes Farestveit og Solveig Muren Sanden m.fl.
(Egmont)
TERNINGKAST 4
Tre forskjellige team står bak de tegnede folkeeventyrene i årets utgave av «Tuss og troll». I undertegnedes øyne er det langt mindre stemning i den glatte, moderne stilen til Øyvind Sveen og Ivan Emberland, enn det er i tegningene til de klassiske «Tuss og troll»-illustratørene Solveig Muren Sanden og Håkon Aasnes. Samtidig skulle det bare mangle om man ikke prøvde ut nye innfallsvinkler i en over 70 år gammel tegneserie.
Pondus
Av Frode Øverli
(Egmont)
TERNINGKAST 3
De siste Pondus-juleheftene har vært nedslående slappe greier. Selv om også årets utgave må sies å være lovlig tynn, har Frode Øverli i hvert fall anstrengt seg nok til å lage en fem sider lang, helt grei spesialhistorie og alt innholdet – biseriene «Radio Gaga», «Eon», «Dunce» og «Bestis» inkludert – har tydelig juletematikk. Etter alle disse årene ville det kanskje være galt å forlange mer.
Vangsgutane
Av Nils Nordberg og Ivan Andreassen, Leif Halse og Atle Steinsfjord
(Fonna forlag)
TERNINGKAST 4
Også i år består Vangsgutanes julehefte av én ny og én gammel historie. Den nye, skrevet av krim-nestor Nils Nordberg og tegnet av Ivan Andreassen, forteller om en skattejakt som involverer alt fra gamle nazister til Olav den Hellige. Den gamle, skrevet av Leif Halse og tegnet av Atle Steinsfjord, er en mer humørfylt sak om torvstikking, løpske okser og bygdeoriginaler. Forfatter Einar Økland bidrar med et fint, personlig forord.
Juleheftenes historie
- «Julegave eller en liden samling av udvalgte Selskabs- og Drikkeviser ved norske Forfattere», som utkom i Drammen i 1817, regnes for å være det første norske juleheftet.
- Det første juleheftet for barn, «Julegaven for barnlige sind», ble gitt ut i 1845.
- I 1881 innledet heftet «Juleroser» en bølge med litterære julehefter. Disse var gjerne påkostede trykksaker med innlagte kunsttrykk.
- Kjente forfattare som Johan Falkberget, Gabriel Scott, Jonas Lie, Alexander Kielland, Knut Hamsun, Sigrid Undset, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen skrev alle i julehefter.
- «Knold og Tot i skole» fra 1911 blir gjerne regnet som det første tegneseriejuleheftet.
- Klassikeren «Nr. 91 Stomperud», som opprinnelig var en lett omarbeidet versjon av svenske «91:an Karlsson», fikk sin juleheftedebut i 1938. (August Stomperud har med andre ord vært inne til førstegangstjeneste i 80 år!)
- Under andre verdenskrig ble juleheftene en måte for arbeidsledige tegnere å skaffe seg inntekt på. Mange av de klassiske norske tegneseriene, slike som «Vangsgutane», «Smørbukk», «Ingeniør Knut Berg på eventyr» og «Tuss og Troll», så dagens lys i denne ellers så mørke perioden.
- På 1970-tallet dukket fremdeles populære amerikanske serier som «Billy», «Hårek» og «Snøfte Smith» opp.
- 2000-tallet har så langt bragt med seg nye, norskproduserte storselgere som «Pondus», «Nemi» og «Lunch".
- I 2015 ble den gjenopplivede versjonen av «Juleroser» en stor suksess, og siden har en lang rekke lignende hefter dukket opp på markedet.
- I dag selges det hvert år rundt én million julehefter fordelt på et femtitalls titler.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 15.12.18
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar