Glem «It» og «The Conjuring»-filmene. Det finnes mye skumlere saker der ute.
Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Skrekkfilmen er inne i en gullalder akkurat nå. Det lages flere originale, intelligente og genuint uhyggelige sjangerfilmer enn kanskje noen gang før. Her – med forbehold om at jeg ikke har sett nyversjonen av «Suspiria» ennå – er mine 10 favorittskumlingsfilmer fra de siste fem årene.
10. «A Quiet Place» (2018)
Hysj, hysj, hysj, vær stille som mus... Hvis du lager så mye som et pip, kommer monsteret og tar deg. «A Quiet Place» er et fortettet familiedrama, en dyster post-apokalyptisk fabel og fjorårets ypperste neglebiterfilm.
9. «Annihilation» (2018)
Denne begynner som noen lunde konvensjonell science fiction, bare for å ende som en dypt urovekkende biologisk-psykologisk horror-trip.
8. «Raw» (2016)
Fransk studine oppdager sex og kjøtt og mister sporenstreks all uskyld. Ikke akkurat noe du vil se over fredagstacoen.
7. «It Comes at Night» (2017)
Mer post-apokalypse, mer familiedrama. I denne nesten uutholdelig intense varianten avhenger alt av at mor, far og barn klarer å holde døren mot utenverdenen lukket og låst til en hver tid.
6. «It Follows» (2014)
I skrekksjangeren har sex og død alltid vært nært knyttet til hverandre. I «It Follows» er det å ha seg ensbetydende med å få en morder i hælene. En stakker kan bli paranoid av mindre.
5. «The Babadook» (2014)
Sorg er et annet gjennomgangstema i skrekkfilmen. I australske «The Babadook» tar den form av en ondskapsfull barnebokfigur. Du kommer til å måtte kikke under sengen din, du også.
4. «The Witch» (2015)
Tar deg tilbake til en tid og et sted, 1630-tallets New England, hvor skillet mellom det naturlige og det overnaturlige var langt dunklere enn i dagens på alle måter opplyste Norge.
3. «Thelma» (2017)
Norske skrekkfilmer er sjeldne. Norske skrekkfilmer som både er vellykkede og ikke forholder seg til amerikanske sjangerkonvensjoner, finnes knapt. Strengt tatt har vi vel bare «Thelma».
2. «Get Out» (2017)
Skrekkfilmen som halvt flirende, halvt hoderystende satire om hverdagsrasismen i USA.
1. «Hereditary» (2018)
Fra første bilde er «Hereditary» som gjennomtrukket av død og sorg og en følelse av at et eller annet må være fryktelig, fryktelig galt. Og derfra skal det bare bli verre og verre. En av fjorårets beste filmer uansett sjanger.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 11.01.19
© Tekst: Roy Søbstad / Foto av Toni Collette i «Hereditary»: Nordisk Film Distribusjon AS
Kommentarer
Legg inn en kommentar