Kommentar: Alt var ikke bedre før
Hvordan det står til med rocken og popen på Sørlandet? Joda, slett ikke verst. Kanskje bedre enn noen gang.
Som mange andre musikkinteresserte på våre kanter har jeg de siste ukene brukt mye tid på å bla i «Full pakke og stinn brakke» av Sophus Løland Jensen. Den nærmere 700 sider tykke murstenen av en bok, som fortsetter der «Full rulle og bånn gnu» (2010) sluttet, tar for seg Kristiansands rockhistorie i tiden fra 1992 til 2012. Og hvis jeg skulle oppsummere mastodontverket med én setning, måtte det bli denne: Alt var ikke bedre før.
«Full pakke og stinn brakke» er en bok hvor den ene lokale musikeren etter den andre får fortelle sin variant av den samme historien. Den begynner med høye ambisjoner og friskt pågangsmot, fortsetter med plater ingen kjøpte, konserter ingen kom på og planer det aldri ble noe av, før den til slutt fisler ut med noen ord om urettferdige bransjerealiteter og hardt tilkjøpt etterpåklokskap.
Lykkeligvis blir det stadig lenger mellom de tragikomiske anekdotene jo nærmere vår tid boken kommer. Det Flying Crap, Salvador Sanchez og NUD aldri helt fikk til på 90- og 00-tallet – å få nasjonal oppmerksomhet og gjøre musikken til et levebrød – har artister som Thom Hell, Erlend Ropstad og Honningbarna klart i senere år.
Utviklingen henger, som boken også viser, sammen med profesjonaliseringen og institusjonaliseringen av den lokale musikkbransjen. Samsen har gitt artistene et sted å øve. Quartfestivalen og TrashPop har gitt dem scener å opptre på. SØRF (Sørnorsk kompetansesenter for musikk) har gitt dem penger og veiledning. Institutt for rytmisk musikk ved UiA, «Konsen», har gitt dem muligheten til å ta utdanning på høyt nivå.
Rockere over en viss alder griner selvsagt på nesen av slikt. Lemmy trengte ikke kommunale tilskudd for å lage leven. Men når alt fra teknologi til økonomi har endret seg – man må ikke lenger humpe rundt i en råtten bandbuss for å nå ut til publikum og ikke engang Lemmy ville vel ha sagt nei til gratis penger – skulle det bare mangle om ikke også dagens artister tenkte annerledes enn gårsdagens.
Og resultatene taler for seg selv. Hør bare på den vedlagte spillelisten.
Spilleliste: Slik var det sørlandske musikkåret 2018
Pop fra Kristiansand, rock fra Vennesla og hip hop fra Arendal: Dette er lyden av året vi nå legger bak oss.
Selvsagt lar det seg ikke gjøre å oppsummere et helt år med bare 20 låter. Her har vi likevel gjort et forsøk på å sette sammen et representativt utvalg.
Denne spillelisten inneholder artister fra Flekkefjord i vest til Arendal i øst. Den inneholder ettertenksomme viser, småfrekk hip hop og benhard metal. Og hvis den sier noe som helst – og dét gjør den – er det at musikklivet på Sørlandet holder både nasjonal og internasjonal standard.
Du finner spillelisten på Spotify under tittelen «Det sørlandske musikkåret 2018».
1. Sordal - «High Flyer»
«High Flyer» er et stykke moderne-lydende norsk-americana – et sånt et som gir deg lyst til å kjøre fort og uansvarlig med bil – og nok en Stein Roger Sordal-komposisjon som burde ha blitt en stor hit. Låten er en forsmak på kristiansandsartistens kommende album.
2. Ronnie Jacobsen - «Come Take a Walk with Me»
Bluesgitaristen Ronnie Jacobsen fra Kristiansand har aldri vært redd for å blande elementer av funk, hip hop eller – som i dette tilfellet – autotune inn i sitt ellers tradisjonstro uttrykk. Fryktløsheten ga ham full uttelling da albumet «These Blues in Me» ble belønnet med Spellemann-pris i år.
3. Erlend Ropstad - «Natta som er over nå»
Det begynner å bli lenge siden Venneslas Erlend Ropstad lot seg plassere i visesanger-båsen. «Natta som er over nå» er nok en rufsete, episk rocker som minner mer om Lars Winnerbäck og gammel Springsteen enn om noen introvert kassegitarist du kan komme på. Låten er fra albumet «Brenn siste brevet» som kommer i februar.
4. Wulff–Stenseng - «Det går over»
Da singer–songwriteren Marte Wulff fra Kristiansand og Oslo-musikeren Einar Stenseng ble sammen for et par år siden, satte de umiddelbart i gang med å skrive sanger som denne: bittersøte, små refleksjoner over den umulige kjærligheten. «Det går over» er fra mini-abumet «Vi prøver igjen».
5. Asbjørn Ribe - «Forsiktig»
Birkelands Asbjørn Ribe, som har en fortid i de 60-tallspoppete orkesterne Jim Stärk og Number Seven Deli, har tatt alt helt ned i de siste sangene sine. Den veldig passende titulerte «Forsiktig» er et eksempel fra hans kommende album.
6. Terje Formoe - «Brevet»
Terje Formoe kommer aldri til å unnslippe kapteinen i Kjuttaviga. Men i senere år har han tatt opp igjen sitt virke som voksenlåtskriver – Formoe platedebuterte så langt tilbake som i 1975 – med et knippe fine, modne viseutgivelser som resultat. «Brevet» er fra albumet «Minnebrikker».
7. Helene Bøksle - «Gje meg handa di, ven»
På sitt album av året, «The Blue Wave», synger Helene Bøksle fra Mandal stort sett egenskrevne låter med engelsk tekst. Lite passer henne likevel så godt som den irske folkesangen «Down by the Salley Gardens» med norsk tekst av Sondre Bratland.
8. Oakland Rain - «Garden»
Tvillingsøstrene Maren og Charlotte Wallevik Hansen fra Kristiansand har vaket i overflaten en stund nå, og med et stadig mer poppete sound og sitt første fulle album på gang, kan de godt bli det neste store fra sør. Denne låten er fra mini-albumet «The Lighthouse Session».
9. Thom Hell - «The Love Is Gone»
I 2018 er det fortsatt ingen norske komponister eller sangere som gjør klassiske pop-harmonier bedre enn Kristiansands Thom Hell. Sånn sett var det ekstra passende at denne låten ble sluppet i godt, gammeldags maxisingel-format på Record Store Day i april.
10. The Violent Years - «I Blame You and You Blame Me»
The Violent Years pleide å spille en intens form for folkrock. Nå til dags lager mandalsbandet en slags dunkel voksenrock. Merkelig nok er ingenting gått tapt på veien. «I Blame You and You Blame Me» er fra albumet med samme navn.
11. Anne Marie Almedal - «Sheltering Sky»
Fra 90-tallets svale indie-pop med Velvet Belly, via hitlåten fra den folkelige tv-serien «Himmelblå», til den sofistikerte voksenpopen hun lager i dag: Musikken til Anne Marie Almedal fra Vågsbygd har alltid hatt den samme uanstrengte elegansen. Låten er fra albumet «Lightshadow».
12. I Am K - «I Come Alive»
Målrettede, hardtarbeidende og høyt utdannede som de er, fremstår kristiansandsbandet I Am K som selve personifiseringen av det nye, proffe musikklivet. Tidsriktige låter de også: «I Come Alive» er synthrock med en akkurat riktig blanding av det inderlige og det storslåtte. Låten er fra albumet «Humans».
13. Sara & Arash - «Kanke no for det»
Søskenparet Sara og Arash Safartabar fra Kristiansand lager hip hop-låter så stinne av catchy linjer og positive vibber at de er nær ved å sprenges. Nå må det vel snart ta ordentlig av for dem? «Kanke no for det» er fra mixtapen «Smiler tårer».
14. Big Daddy Karsten - «Hold kjeft»
Big Daddy Karsten skal være Norges eneste rapper av betydning som er åpent homofil. Nettopp dét er tema i denne ikke akkurat beskjedne låten – vær advart mot ufin språkbruk! – fra arendalsartistens selvbiografiske album «Katta ute av sekken».
15. Hemmelig sekt - «Svarte hetter»
Vittige, hardtslående Hemmelig sekt, som består av trioen Vågsbygd Handy og mandalsrapperen Son of Light, er en god kandidat til årets kuleste overraskelse fra både Sørlandet og hip hop-Norge. Låten er fra albumet «Skyggen av skyggen».
16. Campen - «Dronninga»
For 10 år siden var Camp Abby del av «Kristiansandsbølgen». Nå kaller de seg Campen og har spilt inn plate på Svalbard. Med fandenivoldskheten til et Oslo Ess og inderligheten til et Hjerteslag har de åpenbart fortsatt mye å gi. Låten er fra albumet «I morra er i dag gammalt nytt».
17. Radiojørn - «Drege deg ner»
Drivet er fett og Skambankt-faktoren høy når stonerrock-bandet Radiojørn fra Flekkefjord skrur opp til 11. Prikken over i-en er dialekten. Låten er fra abumet «4400».
18. In Vain feat. Matthew Heafy - «Soul Adventurer»
Helt siden 80-tallet har det vært tett mellom metal-bandene på Sørlandet. In Vain fra Kristiansand er blant dem som har et internasjonalt publikum. Med seg på forholdsvis melodiske «Soul Adventurer» har de Matt Heafy fra det amerikanske bandet Trivium. Låten er fra albumet «Currents».
19. Horizon Ablaze - «Sleep Is the Brother of Death»
Hvis du vil ha det virkelig brutalt, er den kristiansandsbaserte trioen Horizon Ablaze – som blander black metalens infernalske intensitet med death metalens fokus på teknisk presisjon – et av dine aller beste alternativer akkurat nå. Låten er fra albumet «The Weight of a Thousand Suns».
20. Vorbid - «Invention Intervention»
Ungfolene i arendalsbandet Vorbid spiller thrash metal – tenk hissige gitarriff, hyppige taktskifter og store, hvite joggesko – med sånn overbevisning at en stakkar må sjekke kalenderen for å forsikre seg om at tiden ikke plutselig er blitt skrudd 30 år tilbake. Låten er fra albumet «Mind».
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 31.12.18
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar