Når drap blir kunst

The House That Jack Built
USA 2018
Regi: Lars von Trier
Manus: Lars von Trier, Jenle Hallund
Skuespillere: Matt Dillon, Bruno Ganz, Uma Thurman, Sofie Gråbøl
Aldersgrense: 18 år

TERNINGKAST 3

Folk som på liv og død skal sjokkere hele tiden, vil før eller siden bli mer slitsomme enn sjokkerende. Omtrent der er Lars von Trier nå.

Lars von Trier, den danske regissøren bak filmer som «Idiotene», «Antichrist» og «Nymphomaniac», har alltid gjort sitt ytterste for å fremprovosere reaksjoner. I tilfellet «The House That Jack Built» må det være lov å mene at han prøver for hardt.

Filmen, som er utformet som en samtale mellom seriemorderen Jack (Matt Dillon) og en mystisk, for oss lenge usynlig Mr. Verge (Bruno Ganz), virker å være ment som et essay om hva kunst er.

Hver bestialske handling Jack forteller om – tortur av små dyr og drap på menn, kvinner og barn, ofte begått på vis som rett og slett ikke lar seg beskrive i en familieorientert avis – blir etterfulgt av en forsøksvis elevert diskusjon hvor navn som Dante, Goethe og Blake flyter fritt.

Opplevelsen er vekselvis kvalmende og langtekkelig, og mot slutten, i det Jack fullt fortjent havner i Helvete, når von Trier absurde, hallusinatoriske høyder de tidligere filmene hans bare har hintet om.

Meningen er åpenbart at man enten skal elske eller hate dette dypt forstyrrede verket. Min reaksjon er å gi det et oppgitt terningkast 3.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 24.01.19
© Roy Søbstad