Filmblogg: Dumskap, ondskap og hard rock


Nå får to av rockens mest beryktede band historiene sine fortalt på film.

Hvis du, som meg, har et usunt oppheng i rockmytologi og historier om umodne menn som oppfører seg dårlig, gleder antakelig du også deg til 22. mars. Da er det premiere på ikke mindre enn to filmer for sånne som oss: «The Dirt» og «Lords of Chaos».

Førstnevnte tar for seg glamrockerne Mötley Crüe og kommer på Netflix. Sistnevnte handler om black metal-bandet Mayhem og vises på ordentlig kino.

Så langt tyder ingenting på at disse filmene er kjempegode. Men, kom igjen 'a, med tanke på tematikken må de da i det minste bli underholdende?

Mötley Crüe er et sjeldent tilfelle hvor bandets selvbiografi overgår alt de har laget av musikk. Jeg leste «The Dirt», som altså filmen er basert på, for rundt 15 år siden, og husker den som klin umulig å legge fra seg.

Jeg slår opp på noen vilkårlige steder. På side 9 står det at bassist Nikki Sixx fikk moren sin arrestert da han var 14. På side 96 står det ting som ikke har noe med normal sex å gjøre. På side 106 er det en anekdote som involverer Ozzy Osbourne og en oppblåsbar dukke med Hitler-bart.

«The Dirt» skal etter hvert ta noen mørke vendinger. Bunnen nås i det vokalist Vince Neil dreper en kompis og påfører en tilfeldig jente hjerneskade i en utilgivelig fyllekjøringsulykke.

Miljøet på Sunset Strip i West Hollywood rundt midten av 1980-tallet var det mest depraverte på denne siden av Caligula. Og Mötley Crüe var dets enfoldige konger.

Utrolig nok blekner «The Dirt» på mange måter mot «Lords of Chaos» av Michael Moynihan og Didrik Søderlind.

Boken som Mayhem-filmen tar utgangspunkt i er rotete disponert og visstnok ikke særlig pålitelig, men vil likevel være grimt fascinerende for alle som tør å lese.

Mens L.A.-rockerne i Mötley Crüe var mest opptatt av damer og dop, dyrket Mayhem fra Ski i Akershus Satan og ondskap i sin alminnelighet. Og vi vet hva dét førte til av kirkebranner, selvmord og drap.

Det er klart man burde kunne lage fantastiske av filmer av slikt. Dessverre gir begge trailerne et heller «cheesy» inntrykk. Rory Culkin, som ligner veldig på sin bror Macaulay, i rollen som Øystein «Euronymous» Aarseth gir for eksempel noen svært uheldige «Hjemme alene»-assosiasjoner.

Men det gjør ikke stort fra eller til. Jeg benker meg den 22. uansett.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 07.03.19
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra «Lords of Chaos»: Nordisk Film Distribusjon

Kommentarer