Pokémon: Detective Pikachu
USA/Japan 2018
Regi: Rob Letterman
Skuespillere: Justice Smith, Ryan Reynolds, Suki Waterhouse, Ken Watanabe, Kathryn Newton, Bill Nighy
Aldersgrense: 9 år
TERNINGKAST 4
Den første «live action»-baserte pokémon-filmen er støyende, tøysete og riktig så søt.
I ærlighetens navn: Undertegnede har ikke noe forhold til Pokémon. Ikke har jeg spilt dataspillene, ikke har jeg sett tegnefilmene og selvsagt har jeg ikke latt meg lede gatelangs av en teit app. Jeg kom derfor til «Pokémon: Detective Pikachu» med blanke ark og åpent sinn.
Og, dét må jeg si, dette er speisa greier.
Vi er i en halvt fantasieggende, halvt marerittaktig verden hvor mennesker og pokémons – skapninger som kan ta alle tenkelige og utenkelige former – lever i forsøksvis fredelig sameksistens. Her forsøker unggutten Tim (Justice Smith) og den rappkjeftede, koffeinavhengige pokémonen Pikachu (en dataanimert figur med stemmen til Ryan Reynolds) å finne førstnevntes forsvunnede detektivfar.
«Pokémon: Detective Pikachu» kan muligens falle mellom to stoler: for skummel, voldsom og komplisert for familiens minste, for barnslig for de større. Halvgamle meg gikk for sin del antakelig glipp av en mengde smarte referanser til spillverdenen og japansk populærkultur.
Samtidig er filmen unektelig rik på både vidd og varme, og jeg begynte ikke å kjede meg før den lange, støyende CGI-bonanzaen av en finale.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 09.05.19
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar