Amerikansk-norsk toppmøte på Punkt


Thurston Moore Group
Live remiks: Supersilent
Arrangør: Punkt Festival
Tid: Fredag 6. september
Sted: Kick Scene i Kristiansand

TERNINGKAST 5

Ikke uventet ble det MYE LYD da Sonic Youth-legenden Thurston Moore spilte på Punktfestivalen fredag kveld.

Thurston Moore trenger bare å henge på seg gitaren og skrape plekteret over strengene for at publikum skal begynne å famle etter ørepluggene.

Men dette skal ikke bare bli høyt. Det skal tidvis bli svært vakkert også.

I 30 år var Moore medlem av Sonic Youth – et band hvis innflytelse på de mer alternative og kunstnerisk orienterte delene av rocken knapt kan overvurderes – og det føles rart å se ham på Kicks lille, lave scene. Denne mannen hører liksom hjemme på en eller annen sagnomsust klubb i London eller New York.

Men der står han altså, Thurston Moore, og jammen ser han ikke i sitt 61. år fortsatt akkurat ut som Thurston Moore: lang pannelugg, resolutt ujålete antrekk, en velbrukt Jazzmaster-gitar på magen. Ikke er han blitt det spor mer opptatt av å stryke folk medhårs heller.

Moore og det britiske bandet hans skal bruke hele sin timelange konsert på å fremføre «Alice Moki Jayne», en instrumentalkomposisjon oppkalt etter musikeren Alice Coltrane, kunstneren Moki Cherry og poeten Jayne Cortez, som hittil kun har vært å høre i mer eller mindre offisielle live-opptak på YouTube.

Kall det gjerne en symfoni for to gitarer, bass og trommer eller en oppsummering av alt Moore har drevet med opp gjennom årene: Partier med innadvendt klimpring og repetisjoner av enkle temaer går over i Sonic Youth-aktige riff som igjen forløses i voldsomme utblåsninger av feedback og ren, skjær støy.

På nytt og på nytt er det som om musikken bygges opp og brytes ned bare for å gjenoppstå i helt ny form. Moore markerer overgangene med å kaste på hodet, bandet responderer som om de var én seks-armet organisme. Etter en time sitter man som tilhører igjen og føler seg tom, renset, oppløftet.

Men siden dette er Punktfestivalen, er det knapt noen pause å få.

Et teppe trekkes fra, og over scenen sitter den norske improvisasjonsgruppen Supersilent – trompetist Arve Henriksen, keyboardist Ståle Storløkken og lydmanipulatør Helge «Deathprod» Sten – badet i rødt lys, klare til å remikse det vi nettopp har hørt.

Og det lyder som de tyngste delene av «Alice Moki Jayne» strukket ut til én lang, fryktinngytende tone og pepret med sporadiske trompetstøt og elektronisk ulyd.

Slik, tenker man, kan faktisk verdens undergang komme til å høres ut.

Originalt publisert på KRSby.no 07.09.19
© Tekst og foto: Roy Søbstad

Kommentarer