En fjerde «The Matrix»-film er på gang. Hvorfor skulle dét være noe å glede seg til?
Jeg er nesten sikker på at «The Matrix» var min favorittfilm for 1999.
Den strømlinjeformede, metalliske estetikken, de tyngdekraftopphevende, asiatisk-inspirerte actionscenene, de underliggende metafysiske spørsmålene om sannhet, virkelighet og undertrykkelse: Å se «The Matrix» var som å få et glimt inn i fremtiden.
Men selv om jeg ble aldri så fascinert, har jeg til dags dato ikke sett de to oppfølgerne «The Matrix Reloaded» og «The Matrix Revolutions» (som begge kom i 2003).
For min del var historien ferdig fortalt med den første filmen. Jeg så heller den om igjen enn å se «fortsettelsen».
Men sånn tenker man selvsagt ikke i Hollywood. Der tenker man «franchiser» og «universer».
Forrige ukes store filmnyhet var at produksjonen av «The Matrix» nummer 4 er klar til å begynne på nyåret 2020. Lana Wachowski – som i 1999 het Larry og jobbet sammen med sin bror som nå er hennes søster – skal nok en gang regissere, og Keanu Reeves og Carrie-Ann Moss er tilbake i rollene som Neo og Trinity.
Og jeg tenker på alle de andre filmene som ikke hadde trengt å bli «fulgt opp».
Ta «Alien», for eksempel. Noe av det som gjorde den første filmen fra 1979 til en perfekt grøsser, var at vi ikke visste noe som helst om det fordømte monsteret, annet enn at det var fullstendig ustoppelig og fast bestemt på å drepe hvert eneste av de stakkars besetningsmedlemmene ombord på romskipet Nostromo. En mer uhyggelig skapning er vanskelig å tenke seg.
Men for hver oppfølger, ikke minst «Prometheus» (2012) og «Alien: Covenant» (2017), som har satt seg fore å forklare alt det originalfilmen bare antydet, er det som om «Alien» har mistet enda et lag av mystikk, blitt enda litt blekere, blitt enda litt mindre egnet til å sjokkere.
Lignende ting kan man si om «Star Wars», «Terminator», «Jurassic Park» og en hel rekke andre sammenlignbare filmserier.
Men, OK, unntak finnes. Min favorittfilm for 2017 var jo faktisk «Blade Runner 2049», oppfølgeren til den egentlig uoppfølgbare «Blade Runner» (1982).
Jeg kommer nok til å gi «The Matrix 4» – som den sikkert ikke skal hete – en sjanse når den en gang kommer. Innen den tid får jeg kanskje også prøve meg på «The Matrix Reloaded» og «The Matrix Revolutions».
Men jeg vil alltid foretrekke nye filmer basert på nye ideer.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 30.08.19
© Tekst: Roy Søbstad / Bilde av Keanu Reeves i «The Matrix Reloaded»: Warner Bros./Norsk Filmdistribusjon
Kommentarer
Legg inn en kommentar