Filmblogg: 10 klassikere på Netflix


Nå som strømmen av nye filmer og serier er blitt så stor at ingen kan få med seg alt, er det fristende å heller se noe gammelt og godt.

En gledelig tendens de siste par årene har vært at stadig flere klassiske filmer dukker opp på strømmetjenestene.

De følgende tipsene er alle hentet fra Netflix, ganske enkelt fordi det er den leverandøren flest bruker, men utvalget virker å være voksende hos andre også.

Ikke minst er Amazon Prime en gullgruve for oss – undertegnede kan vel ikke være den eneste? – som blir oppriktig glade når vi kommer over rariteter av typen «The Hitch-Hiker» (klassisk noir fra 1962) og «Robot Monster» (science fiction-film fra 1953; muligens tidenes aller dårligste).

Uansett, her er noen eksempler på godbiter som dukker opp bare man leter litt.

«Resten av dagen» (1993): Anthony Hopkins' rollefigur i «Resten av dagen», den mildt sagt tilkneppede butleren Stevens, er en av de aller mest hjerteskjærende jeg kan komme på.

«De ubestikkelige» (1987): Jeg har ikke sett «De ubestikkelige» siden den var ny, men flere av scenene – Al Capone med balltreet, barnevognen på vei ned trappene – sitter spikret på netthinnen den dag i dag.

«Indiana Jones og jakten på den forsvunne skatten» (1981): Tempoet er en god del høyere i dagens eventyrfilmer. Til gjengjeld har «Jakten på den forsvunne skatten» flere minneverdige sekvenser enn noen av dem.

«Ubåten» (1981): Ping! Ping! Ubåtfilmen over alle ubåtfilmer er og forblir en av de største nervepåkjenningene en filmtitter kan bli utsatt for.

«Life of Brian» (1979): Hele Monty Python-katalogen ligger ute på Netflix. Dette er den beste filmen deres.

«Suspiria» (1977): Dario Argentos horrorklassiker har alt hjertet kan ønske seg av grelle farger, suggererende musikk og utspekulert sadistiske drapsscener.

«Mean Streets» (1973): Om ikke lenge er Martin Scorsese, Robert De Niro og Harvey Keitel klare med «The Irishman». Her er de unge og farlige.

«Easy Rider» (1969): Det er bare noen uker siden Peter Fonda døde. Navnet hans vil alltid være forbundet med denne epokegjørende hyllesten til frihet, cannabis og motorsykkelkjøring.

«Rebell i lenker» (1967): Paul Newman var aldri coolere enn i rollen som den rebelske straffangen Cool Hand Luke. «Jeg kan spise 50 egg!»

«The Stranger» (1946): Tenk dét, bare ett år etter krigens slutt, var Orson Welles klar med en film noir om jakten på de onde, onde nazistene. Og spennende er den fremdeles.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 10.10.19
© Tekst: Roy Søbstad / Foto av Edward G. Robinson, Loretta Young og Orson Welles i «The Stranger»: Wikimedia Commons

Kommentarer