Surrealistisk om sorg


Koko-di Koko-da
Sverige/Danmark 2019
Regi og manus: Johannes Nyholm
Skuespillere: Peter Belli, Leif Edlund, Ylva Gallon, Katarina Jakobson, Morad Baloo Khatchadorian, Brandy Litmanen
Musikk: Olof Cornéer, Simon Ohlsson
Aldersgrense: 18 år

TERNINGKAST 5

«Koko-di Koko-da» er skrekkfilmen som absurd, sadistisk barne-tv.

Tre år etter at den lille datteren deres brått og uventet døde, er det svenske paret Elin og Tobias på telttur i Danmark. På morgenkvisten blir de overfalt og drept av tre bisarre personer – en ung kvinne med stort, sort hår, en kjempe som bærer rundt på en død hund og en munter herre kledd i hvit lindress – som virker å komme rett ut fra en marerittaktig eventyrillustrasjon.

Og drapene skjer ikke bare én gang: Igjen og igjen må Elin og Tobias gå gjennom nye varianter av det samme, grufulle scenariet.

«Koko-di Koko-da» – tittelen kommer fra en dansk barnesang – er en skrekkfilm som klarer kunststykket å styre unna hver eneste sjangerkonvensjon. I stedet for å ty til «jump scares» og fancy spesialeffekter, lar regissør Johannes Nyholm («Kjempen», 2016) oss deale med noe som kan virke uforklarlig og meningsløst, men som likevel gir resonans på et nærmest underbevisst nivå.

For selv om ikke alle symbolene i filmen er like lette å tolke – de mange dyrene, den barnlige animasjonen – skal det godt gjøres å misforstå den grunnleggende tanken: Ingen av oss kan unnslippe døden og sorgen.

Denne vil det ta tid å riste av seg.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 24.10.19
© Roy Søbstad

Kommentarer