En rasende film


The Nightingale
USA/Australia/Canada 2018
Regi og manus: Jennifer Kent
Skuespillere: Aisling Franciosi, Sam Claflin, Damon Herriman, Baykali Ganambarr
Aldersgrense: 15 år

TERNINGKAST 4

Ondskapen kjenner ingen grenser i «The Nightingale».

Det er vanskelig å tenke seg et verre sted enn 1820-tallets Tasmania slik det blir fremstilt i denne bekmørke australske filmen. Naturen er ugjestmild. De britiske kolonistene er dumme og farlige. De sorte er fulle av så vidt undertrykt sinne.

Irske Clare (Aisling Franciosi) er egentlig alt for god til å høre hjemme her. Men etter at det verst tenkelige har skjedd med familien hennes – i den mest brutale filmscenen undertegnede har sett på aldri så lenge – gjør hun seg hard og hensynsløs, og legger ut i bushen for å drepe den grusomme løytnant Hawkins (Sam Claflin).

Med «The Nightingale» har Jennifer Kent, som debuterte med skrekkfilmen «The Babadook» i 2014, laget et rasende partsinnlegg på vegne av alle som noen gang er blitt undertrykt av voldelige og maktsyke menn. Kanskje er det likevel ansiktene man vil huske filmen hennes for: de uskyldige ansiktene, de sinte ansiktene, de voldtatte ansiktene, de døende ansiktene.

«The Nightingale» har betydelige kvaliteter. Men det kan ikke stikkes under en stol at to timer og 15 minutter med bare de blekeste glimt av varme og medmenneskelighet, er en påkjenning å bli utsatt for.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 29.11.19
© Roy Søbstad

Kommentarer