Vakkert om kunsten og kjærligheten

Portrett av en kvinne i flammer
Frankrike 2019
Originaltittel: Portrait de la jeune fille en feu
Regi og manus: Céline Sciamma
Skuespillere: Noémie Merlant, Adèle Haenel, Luàna Bajrami, Valeria Golino
Musikk: Jean-Baptiste de Laubier, Arthur Simonini
Aldersgrense: Tillatt for alle

TERNINGKAST 5

Dette er kunstfilm i alle tenkelige betydninger av ordet.

En gang mot slutten av 1700-tallet får den unge franske maleren Marianne (Noémie Merlant) et underlig og nesten umulig oppdrag: å portrettere en kvinne som nekter å la seg portrettere.

Héloïse (Adèle Haenel) er sint fordi hun skal giftes bort til en mann hun ikke kjenner. Marianne observerer henne mens de to går turer sammen og maler bildet sitt i smug. Og sakte, men sikkert skal historien om Marianne og Héloïse utvikle seg til å bli en kjærlighetshistorie.

«Portrett av en kvinne i flammer» er en film som gir publikum følelsen av å ha blitt ført 250 år tilbake i tid. Lyset er naturlig, fargene dempede og lyden ofte ikke annet enn knitringen fra en peis eller bruset fra havet. Det siste gjør at de få innslagene av musikk får en voldsom emosjonell kraft.

Filmen har dessuten et så avmålt tempo at man underveis rekker å gjøre seg mange tanker om både kunsten og kjærligheten – hvorfor har de alltid vært bundet av så mange regler og konvensjoner? – samt hvor vulgær vår egen tid oppleves i forhold til denne.

Vi snakker kort og godt om et sjeldent vakkert og sensitivt stykke filmkunst. Alle burde unne seg et slikt en gang i blant.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 21.12.19
© Roy Søbstad