Det er på tide å gjøre opp status for filmene vi så på 2010-tallet.
Filmen overlevde dette tiåret også. Folk går nå rundt med hele Internett på lomma og hjemme i sofaen venter Netflix og HBO med alle sine «binge»-vennlige serier. Men jammen holder ikke den gode, gamle spillefilmen, den som forteller en fiks, ferdig, avsluttet historie på et par timer, stand allikevel. La oss håpe at den gjør det lenge ennå.
Her er 10 av undertegnedes favorittfilmer fra årene 2010 til og med 2019.
«The Social Network» (2010): David Finchers «Facebook-film» handler om mye mer enn bare Facebook – business, vennskap og det universelle behovet for å bli elsket for bare å nevne noe – og er dessuten fryktelig mye mer underholdende enn den har noen rett til å være.
«Amour» (2012): Alltid like usentimentale Michael Haneke har aldri vært mer nådeløs enn i denne skildringen av det som venter oss alle i livets siste fase.
«Den store skjønnheten» (2013): Dels er den en hyllest til Roma og dels er den et skjevt blikk på Berlusconi-æraens Italia. Først og fremst oppleves likevel «Den store skjønnheten» som et boblende, berusende og spill levende stykke filmkunst.
«The Revenant» (2015): En western så hardbarket og frostbitt at den helst burde ses med raggsokkene på.
«Mad Max: Fury Road» (2015): Tiårets actionfilm er et bisart dødsrace gjennom de støvete, solblekede restene av selve sivilisasjonen.
«Arrival» (2016): Med denne og «Blade Runner 2049» (2017) seilte Denis Villeneuve ikke bare opp som en stilsikker science fiction-regissør, men som en av vår tids mest severdige filmskapere overhodet.
«The Shape of Water» (2017): Én del monsterfilm, én del romantisk komedie, én del hyllest til klassisk film, men mest av alt et genuint gripende, aldeles nydelig realisert eventyr for voksne.
«Roma» (2018): Hun passet på ham da han vokste opp. Denne filmen er hans måte å si takk på. Og aldri i filmhistorien er vel en hushjelp blitt skildret med større ømhet enn Cleo i Alfonso Cuaróns spektakulært vakre «Roma».
«Hereditary» (2018): I et særdeles godt tiår for den voksne, sofistikerte skrekkfilmen – et som dekket hele spekteret fra «The Witch» (2015) til «Us» (2019) – var «Hereditary» det sjeleknusende høydepunktet.
«Once Upon a Time... in Hollywood» (2019): Quentin Tarantinos tiende film er en eneste lang kjærlighetserklæring til Hollywood og året 1969. Den er også hans beste på over 20 år.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 02.01.20
© Tekst: Roy Søbstad / Foto av Tom Hardy i «Mad Max: Fury Road»: Warner Bros./SF Norge
Kommentarer
Legg inn en kommentar