Mer dyster enn skummel

The Grudge
USA/Canada 2020
Regi: Nicolas Pesce
Skuespillere: Andrea Riseborough, Demián Bichir, John Cho, Betty Gilpin, Lin Shaye, Jacki Weaver
Aldersgrense: 15 år

TERNINGKAST 3

Akkurat som forbannelsen den handler om, nekter skrekkfilmserien «The Grudge» å dø.

Så er vi her igjen. Denne fjerde amerikanske «The Grudge»-filmen, som igjen baserer seg på den japanske «Ju-On: The Grudge»-serien, er ikke en fortsettelse på eller en nyinnspilling av de foregående, men en slags parallellfortelling som foregår på omtrent samme tid. (Wikipedia kaller den en «sidequel», men det får være måte på nyord.)

Perioden er 2004–2006, stedet er en småby i Pennsylvania og nok en gang følger vi en håndfull uheldige som kommer i berøring med den fordømte forbannelsen. Du vet, den som får folk til å se forferdelige syner – levende, råtnende lik og den slags – før de ender opp med å begå grusomme handlinger mot seg selv og sine nærmeste.

«The Grudge» er ganske mørk til «franchise»-skrekkfilm å være. Det er faktisk ikke måte på sykdom, galskap og generell dysterhet. Alt alvoret gir filmen en viss følelse av dybde – ikke minst i karaktertegningene – men står også i fare for å gjøre den mer selvhøytidelig og seig enn godt er. Jeg mener, med et såpass tøvete premiss kunne denne historien knapt bli skremmende sånn på ordentlig.

Noen ganger kan det være like greit å rendyrke tøvet.

Originalt publisert på KRSby.no 23.01.20
© Roy Søbstad