Kim Rysstad
«Rainbow»
TERNINGKAST 2
Alle som så høstens «Stjernekamp» vet at Kim Rysstad fra Setesdal kan synge. Dessverre er stemmen hans nær ved å drukne i denne svulstigheten av en halvballade.
Han trår til med sine lungers fulle kraft, i et refreng som har mer enn et snev av 80-tallshardrock over seg – «Give it to me, the raaainbooooow!» – men kjemper en tapende kamp mot kaskader av strykere og perkusjon og hva det nå enn er for noe.
I tillegg kan det virke som om MGPs strenge treminutterskrav forhindrer sangen fra å nå sitt fulle dramatiske potensial.
Og teksten må være basert på sånne Facebook-memer med hjerter og enhjørninger på.
Geirmund
«Come Alive»
TERNINGKAST 2
Også den kristiansandbosatte rogalendingen Geirmund Hansen stiller med tung orkestrering og klisjébefengt selvhjelpstekst. «I wanna feel the power of the blood inside my veins,» synger han mens trommene dundrer som på et annet Hans Zimmer-soundtrack.
Låtens eneste litt overraskende element‚ et kort, «etnisk» mellomspill med chanting og perk, oppleves beklageligvis bare malplassert.
Hansen skal ha for sin fine, uanstrengte vokal. Men det skal litt av en sceneopptreden til for at dette materialet skal gjøre inntrykk.
Lisa Børud
«Talking About Us»
TERNINGKAST 4
Litt humør har aldri skadet noen! Den tidligere kristenbarnestjernen Lisa Børud sitt bidrag, liksom bare superfengende refreng og en rytme det er lett å hoppe opp og ned til, høres mest av alt ut som en girlband-låt fra rundt årtusenskiftet.
Det er en slags musikalsk «fast food», dette: full av sukker, nesten fri for næring og glemt i samme øyeblikk som sangen slutter. Men «Talking About Us» er så godt som umulig å aktivt mislike.
Tvert i mot, og til min egen overraskelse, liker jeg faktisk låten litt bedre for hver gjennomlytting. Den burde med andre ord være perfekt for radioen.
Raylee
«Wild»
TERNINGKAST 4
Raylee Charlotte Kristiansen sparer ikke akkurat på jungelmetaforene. Det er løver og cheetas, det er «I like it, like it wild» og «coo-coo-caroo».
Rihanna-knekk i stemmen har Tromøy-væringen sannelig også, komplett med tilløp til karibisk aksent. Til alt hell er låten hennes kul nok til at hun faller ned på den riktige siden av corny.
Rytmen er insisterende, vokalen oser selvsikkerhet og hvert «yeah-eah-eah» løfter musikken videre til neste catchy parti. «Wild» fungerer kort sagt som en real «banger» skal gjøre: gir deg lyst til å glemme hele forrige uke og bare danse, danse, danse.
Coo-coo-caroo!
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 07.01.20
© Tekst: Roy Søbstad / Foto: NRK
Kommentarer
Legg inn en kommentar