Å se en film hjemme i sofaen er ikke lenger bare en hyggelig ting du kan gjøre. Det er også noe av det tryggeste.
Det er merkelig tider vi lever i. Ikke kan man dra på kontoret, bare de mest dumdristige går på kafé, å reise på hytta kan faktisk være straffbart og det finnes rett og slett ingen arrangementer å glede seg til. Dette er med andre ord tiden for å se noen av kinofilmene du har gått glipp av i det siste.
De følgende titlene skal alle være tilgjengelige på Itunes, Viaplay, Altibox, Get eller hvor du nå pleier å leie. Og, frykt ikke, ingen av dem handler om smittsomme sykdommer eller verdens undergang.
«If Beale Street Could Talk»: Ingen vil kunne unngå å bli berørt av denne vakre, kloke, harmdirrende kjærlighetshistorien fra et samfunn hvor rasismen sitter i selve systemet.
«Le Mans '66» (også kjent som «Ford v Ferrari»): Dette er bilfilmen for deg som synes at «The Fast and the Furious»-serien blir et par hakk for teit.
«Håp»: Norske Andrea Bræin Hovig og svenske Stellan Skarsgård skinner i denne filmen om et forhold som blir satt på sin tøffeste prøve når døden selv banker på.
«Booksmart»: Det har vært langt mellom de virkelig gode amerikanske komediene en stund nå, men «Booksmart» – om to «flinke piker» som bestemmer seg for å slå ut håret – er både morsom og, joda, smart.
«Disco»: Med sitt åpne, men likevel skarpe blikk på lukkede kristne miljøer, burde denne norske filmen være spesielt relevant her på Sørlandet.
«Smerte og ære»: Den spanske mesterregissøren Pedro Almodóvar hyller filmkunsten samtidig som han tar et bittersøtt tilbakeblikk på sitt eget liv.
«Gloria Bell»: Denne, med en gnistrende opplagt, 58 år gammel Julianne Moore i hovedrollen, er noe så velkomment som en romantisk komedie for alle som har noen år på baken.
«En hvit, hvit dag»: De ganske få islandske filmene som blir vist her til lands, er sjelden mindre enn severdige. Historien om den tause, men handlekraftige Ingimundur som går og grunner på noe skikkelig grumsete, hører ikke til unntakene.
«Barn»: Fjorårets aller beste norske film tegner et sjeldent presist bilde av landet vårt – med alle sine mennesketyper, motsetninger og merkverdigheter – slik det er akkurat nå.
«Amazing Grace»: Tider som disse nærmest krever oppbyggelig og livsbejaende musikk. Og noe mer oppbyggelig og livsbejaende enn Aretha Franklin som synger gospel mens hun var helt på høyden av sine formidable evner, er rett og slett vanskelig å tenke seg.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 26.03.20
© Tekst: Roy Søbstad / Foto av Stephan James og KiKi Layne i «If Beale Street Could Talk»: Selmer Media
Kommentarer
Legg inn en kommentar