Fjollete feminisme

Hvordan bli en god kone
Frankrike 2020
Originaltittel: La bonne épouse
Regi: Martin Provost
Skuespillere: Juliette Binoche, Yolande Moreau, Noémie Lvovski, Edouard Baer, Francois Berléand
Aldersgrense: 9 år

TERNINGKAST 3

Fransk komedie er og blir mest for, vel, franskmenn.

Året er 1968, og tiden er i ferd med å løpe fra Van der Becks Husmorskole. Der har man i generasjoner lært unge piker å ofre seg for ektemannens og samfunnets beste, men nå herjer anarkister i Paris' gater og på radioen snakker feminister om kvinnens rett til orgasme. På toppen av det hele står skolen på randen av økonomisk ruin.

I likhet med så mange andre franske komedier hever «Hvordan bli en god kone» seg verken over de bløteste blødmer eller de tretteste klisjeer. Her er kokken en gammel jomfru som drømmer seg bort til sentimentale slagere, nonnen så fordomsfull at hun vil henge et krusifiks over sengen til en elev bare fordi hun har rødt hår og rektor en gammel gris som spionerer på jentene gjennom et hull i veggen. Hovedpersonen Paulette (alltid gode Juliette Binoche) er på sin side så proper at hun kaller poteter for «jordepler».

Det meste av dette skal komme til å endre seg, selvsagt. Men selv om filmen utvilsomt har hjertet på riktig sted, er det nok kun hardbarkede frankofile som vil klare å svelge dens mest fjollete elementer. Og selv de kan komme til å slite med en finale som uten forvarsel tipper over i musikal.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 11.07.20
© Roy Søbstad